Guro har mistet syv d – Jeg vet at gaupa vil
Bøndene i Rotsund får ingen hjelp. Nå gruer de seg til beiteslipp.
Det første sauebonde Guro Boltås gjør hver morgen, er å sjekke om gaupa har tatt enda et dyr fra gården hennes i Rotsund.
Fra midten av januar til slutten av mars har hun nemlig mistet syv dyr. En sau, fem små vinterlam, og på skjaertorsdag en vaer.
– Man går i en konstant uro og bekymring, der man ikke vet hva som møter deg, forteller hun.
Boltås har søkt om fellingstillatelse til Statsforvalteren og Miljødirektoratet, men som mange andre får hun blankt avslag.
De siste fem årene er det gitt minst 72 vedtak om avslag på felling og skadefelling av rovvilt i Troms og Finnmark. 26 avslag kom i Nord-Troms.
– Jeg vet at gaupa vil komme igjen
Boltås driver økologisk, som betyr at sauene må ha fri tilgang på å gå ut og inn som de vil. Her skal også sauene vaere ute på sommerbeite i minst fire måneder.
I 2020 mistet hun ett dyr til gaupa mens de sto ved fjøset. Da flyttet hun innhegningen naermere huset og hundegården.
De siste vintrene har hun og dyrene ikke vaert plaget av gaupene der, men nå er situasjonen helt annerledes.
Fra Miljødirektoratet har hun fått beskjed å ha sauene inne i fjøset på nettene i noen dager. Det er råd hun har fulgt.
– Jeg vet at gaupa vil komme igjen. Tar jeg nå dyrene ut om natta, så er det garantert at at hun er der. Og jeg frykter når lamminga begynner. Da... De småingene tar hun jo bare med seg. Man ser ikke at gaupa har vaert der.
– Jeg gruer meg som fy
Både hun og nabobonden Asgeir Fyhn har store tap på sommerbeite til rovdyr. Noe av det får de erstattet, men begge påpeker at det er for lite. Tapet fram i tid får de ikke noe for.
– Nå var det en vaer som ble tatt. Den hadde jeg kjøpt inn for at jeg skulle avle i flokken i lang tid framover. Den sauen som ble tatt i januar, den va jo ung som skulle vaere mor i masse, masse år framover og få mange lam. Den erstatninga dekker ikke det faktiske tapet for en morsau som skulle avles på, poengterer Boltås.
– Presset man føler psykisk for dyrene som blir pint og drept, det er det verste. Du har en uro i deg hele tiden om sommeren. Jeg gruer meg som fy til jeg begynner å slippe de i marka, for du vet hva som skjer, men du er nødt å sleppe de, forteller Fyhn.
År etter år ser han at tapene øker. Han mener dagens situasjon går ut over dyrevelferden til sauene.
– De ser galskapen
Det er han ikke alene om. I 2022 var det også noe Mattilsynet sa tydelig i fra om til Landbruksog matdepartementet:
«Mattilsynet kan ikke akseptere at beitedyra brukes som levende åte til rovdyra. Det er et alvorlig brudd på dyrevelferdsloven. I henhold til dyrevelferdsloven § 14 er det forbudt å bruke levende dyr som fôr. Dette er den faktiske konsekvens av dagens forvaltning av rovviltforliket», skrev Mattilsynet i beitedyrrapporten for 2022.
Videre skriver Mattilsynet at de heller ikke kan se at bøndene kan sette inn ytterligere tiltak for å beskytte dyrene sine, enn å skille beitedyr og rovvilt i «tid og rom».
– De ser galskapen. Hvis ikke noe endres, tror jeg det blir slutt på beitedyr i regionen.
Sauebøndene føler at Statsforvalteren og Miljødirektoratet setter gaupebestanden foran beitedyrene.
– Jeg føler at de ikke forstår den faktiske situasjonen og at det hele tiden går i favør av gaupa kontra beitedyr, sier Boltås og legger til:
– Jeg er ikke i mot gaupe. Hadde man mistet et eller to dyr i marka, «vaer så god, vi gir litt igjen til deg». Men ho kommer inn på gården og tar de i fjøsdøra, dreper mer enn ho treng å spise. Det er lystmord, rett og slett.
Møtte myndighetene
Onsdag 3. mars var ordføreren i Nordreisa, Hilde Nyvoll, i møte med flere andre Tromsordførere, Statsforvalteren, Miljødirektoratet, Statens Naturoppsyn, Mattilsynet, Troms Bonde- og småbrukarlag, og
Troms Reindriftssamers fylkeslag.
Her ble dagens situasjon diskutert.?
Kort fortalt er det ikke noe som endres etter møtet, men de ble fortalt om hvilke handlingsrom myndighetene har etter lovverket og i tillegg fikk partene stille spørsmål direkte til de.
– Først og fremst har jeg full forståelse for fortvilelsen til Guro og Asgeir. Situasjonen er prekaer, også for reindrifta som har hatt store tap, sier Nyvoll
Nordreisa kommunestyre vedtok i fjor en uttalelse om rovviltforvaltningen, og i år har de hatt en orientering med Mattilsynet om temaet.
– Jeg kan si at det var stor fortvilelse i det møtet i går. Det er bare uker til reinen kalver og om kort tid skal sauene ut på beite. Det kom mange sterke beskrivelser. En i reindrifta sa at han nå har sluttet å ta med barnebarn, for de vet aldri hva de møter på, forteller Nyvoll.
Under onsdagens møte ble det spurt hva Statsforvalteren gjør hvis Mattilsynet nektere
bøndene å ha dyrene på beite på grunn av dyrevelferd.
– Da ble Statsforvalteren litt svarskyldig. De hadde ikke planer for det. Mattilsynet sa at dette var noe de har vurdert kan skje, forteller Nyvoll.
– Et annet interessant spørsmål som kom opp om gaupa, er jo at den kom hit på 50-tallet, så skal ho vaere her oppe i nord.
Hun påpeker at forvaltningen slik den er i dag, er politisk bestemt. Lokale politikere har ingen makt ovenfor den.
– Det er frustrerende rett og slett. Politikere på lokalt nivå kan bare presse på stortingspolitikerne. Dette er en sak som man må løfte til høyeste hold for å evaluere. Jeg ser ingen annen mulighet enn å evaluere rovviltforliket fra 2011, svarer hun.
– Vi er nok nødt å rette blikket sørover.
ARE BERGSET ELVESTAD
are@framtidinord.no 40106377
ISABELL HAUG
isabell@framtidinord.no 458 52 191