Jon-Vidar og Rand i 2018: – Det har a
Høsten 2018 kjøpte ekteparet Jon-Vidar Persen og Randi Bakkehaug Persen Vildenvang gård i Nordreisa.
– Det har alltid vaert en drøm å drive gård, sier Randi Bakkehaug Persen.
Også mannen hennes har alltid vaert glad i gårdsarbeid, så de bestemte seg for å begynne søken etter en gård å kjøpe.
–I mange år så vi etter gårdsbruk. Da vi kom over Vildenvang gård i 2018, så var vi de heldige som fikk kjøpe den, sier Jon-Vidar Persen.
Falt for gårdslivet
Mens man ofte hører om gårder som må legges ned fordi ingen vil ta over, så var ekteparet ivrig etter å drive en.
– Jeg er jo egentlig «født som bonde». Jeg har hatt en interesse for dyr siden jeg var bitteliten. Jeg er ikke født på gård, men jeg vokste opp med naboer som drev med sau.
Margot og Håkon Braastad drev en sauegård i Snemyr, og lot ofte den lille nabojenta få hjelpe til med sauene.
– De ble mine mentorer. Det er der min hovedinteresse for sau kommer fra. Det er det dyret som ligger mitt hjerte naermest.
På gården til Braastad fikk Bakkehaug Persen vaere med på mye spennende arbeid.
– Jeg fikk vaere med på lamming, sanking av sau på høsten og slåtting og hersing av høy fra jeg var ganske liten. Og da jeg ble litt eldre fikk jeg lov til å pakke rundballer. Det har betydd utrolig mye for meg.
Da hun var i slutten av barneskolen, så startet hennes naermeste naboer, Rita og Dagfinn Kristiansen, også opp med sau.
– Da var jeg mye i fjøset sammen med dem, og var med på lamming og alt som har med fjøsstell å gjøre.
Fikk støtte hjemme
Foreldrene hennes har i alle år drevet med betongservice, men de hadde ikke noe imot datterens gårdsinteresse.
– Foreldrene mine har aldri sagt noe negativt om det. Det var min interesse, og de syntes det var fint at jeg kunne brukte tiden min i naboene sine fjøs.
De har vaert til stor støtte etter at ekteparet kjøpte seg gård.
– De har hjulpet oss veldig mye med utbedring av gårdens bygninger. Og tar ellers i et tak når det trengs i lammingsog sausankertida. De og mange i storfamilien bidrar også når vi trenger det.
Utdannet Agronom
Da hun ble eldre bestemte hun seg for å starte på landbruksskolen på Gibostad. Hun ble utdannet agronom, mens mannen jobbet innen bygg og anlegg.
– Det er viktig at det drives med landbruk i nord med tanke på matvareberedskap i en urolig verden. Jeg ser viktigheten av at vi har forskjellige typer dyr. Vi er selvforsynt med ulike typer kjøtt, egg og potet.
– Og ikke minst nyter hele befolkningen godt av at dyrene pleier naturlandskapet. Når skogen gror igjen er det ikke noe hyggelig for verken turistene eller befolkningen å gå på fjell- og skogsturer eller baerplukking, sier hun.
Nisjeproduksjon
Vildenvang gård ble før 2018 brukt til geiter, men nå bruker ekteparet den til drift av blant annet nisjeproduksjon av sau og storfe. Det betyr at de kjøper tilbake fra Nortura
alt av kjøtt for videresalg.
– Vi har gammelnorsk spaelsau, Dexter ammekyr, høner, fem ender og hund og katt, sier Persen.
– Man må vaere litt sånn idealist. Man kan ikke bare tenke på penger, sjøl om økonomi er en viktig faktor. Folk må ha mat for å leve. Vi har ikke en industriproduksjon som tenker mest mulig utav minst mulig, men å tilby kjøtt fra gressfòret dyr og å ha en god dyrevelferd, sier Bakkehaug Persen.
Rundt påsketid har egg tømt seg fra butikkhyllene. Dette har ekteparet kjent på.
– Vi har hatt en voldsom pågang nå når det har vaert eggmangel i butikk. Vi har normalt kanskje én til to henvendelser om dagen, men nå har det vaert kanskje tolv til femten. Men vi har så få høner at vi har måtte holdt oss til våre faste kunder, så får vi heller vaere fri for egg innimellom, sier Persen.
Nå som de har fått seg noen ender, vurderer de også å selge noen andeegg etterhvert.
– I flere år har vi kunnet tilby kjøp av hele lammeskrotter til lokalbefolkningen, lam som kun er gressfòret. Det er utrolig mye godt man kan lage av en lammeskrott. På Youtube er det ingen problem å finne ut hvordan man parterer en skrott. Pinnekjøttet for eksempel, det kan du lage selv, og er mye bedre enn det du får kjøpt på butikken. Salt og et tørkebur er alt du trenger.
Det er trist at slik kunnskap dør ut.
– Og etter hvert som vi får storfe som er stort nok til å sendes til slakt, så kan vi tilby folk å kjøpe storfekjøtt og fra oss.
Gode forutsetninger for gårdsdrift
– Vi har absolutt de beste forutsetningene for å drive beitebruk i nord. Men rovdyrpolitikken som føres av staten er svaert utfordrende.
Hun forteller at mange bønder i naerheten mister dyr til gaupene.
– Vi har sauer med litt andre instinkter som gjør at de kanskje er vanskeligere å ta for gaupa. De har et årvåkent flokkinstinkt. Men helt fri for rovdyrtap er vi ikke.
– Vi har ikke en tanke om at alt rovdyr skal utryddes, men alt med måte. Det er for mye gauper i Troms. Gaupene livnaerer seg nå stort sett på sau og tamrein.
Vanligvis går sauene deres mye ute på vinteren, men i år har de ikke turt å slippe sauene ut på grunn av gaupene som holder til i området.
– Og litt av dyrevelferden som jeg setter høyt er det at dyrene kan gå ute om vinteren.
Hele familien bistår
Ekteparet har fire sønner på 22, 21, 19 og 15 år. Mens to av sønnene er energioperatører så er den ene mekaniker, og den siste vurderer også en utdanning i mekanikeryrket. De hjelper mye til på gården.
– Det er fint at de ser viktigheten med å produsere og å spise norsk mat. De hjelper til med både slottearbeid, reparasjon av utstyr og dyrestell når det trengs.
De har også uttrykt til foreldrene at de vil drive gårdsbruk om det blir lagt til rette for det en gang i fremtiden.