Slik lever han med kreftsykdommen
Peter Lukas har levd med en kreftdiagnose siden 2011. Men han har bevisst prøvd å fokusere på det positive. De siste seks årene har han ikke bare vaert gjennom 12 operasjoner, men også gitt ut bøker, giftet seg og reist jorden rundt.
– Det er femti prosent som overlever de fem første årene etter en slik diagnose, så det er ikke usannsynlig å dø av dette, sier Peter Lukas på kontoret sitt på Hestetorvet, omgitt av tingene som han setter så pris på, bilder og bøker. Men han valgte å tenke at det er bedre å ha det bra, enn å vaere redd.
– Man kan ikke ha kontroll over det å få kreft, men man kan ta kontroll over hvordan man tar det, sier Peter. Sykdommen gjorde at han måtte gi opp mange drømmer, som å selge båten sin og slutte karrieren som dykker, en jobb han hadde hatt i 20 år. Men sykdommen ga ham også noe, som frihet til å drive med hobbyen sin som fotograf, en hobby han nå kan leve av, ved siden av kunst- og bokforlaget han har. Det er mange som vil ha bildene hans, og nylig ble hele plattform Heidrun B i Nordsjøen utstyrt med Peters kunst, kjøpt inn av Statoil. Et museum i Danmark har bildene hans, og i mars er han månedens kunstner i Aust-Agder. Han har laget en reklamefilm for Kreftforeningen, som er vist på tv
Ser humoren
– Ut av sykdommen min kunne jeg dyrke frem noe annet, sier han. Siden han fikk diagnosen har han hatt 12 operasjoner, sist for en drøy uke siden. Han har hatt tre runder med cellegift og vaert innlagt to ganger på sykehuset akutt, og vaert med på en nødlanding i Amsterdam med indre blødninger. Denne uken skulle han dratt til Iran, en tur han måtte avbestille på grunn av operasjonen han akkurat var gjennom. Han er den første til å skrive under på at kreft ikke er gøy i det hele tatt.
– Sykdommen er en reell innsnevring av livet, men jeg prøver å se det artige i ting likevel, sier han. Som når han ligger på sykehuset, så forsøker han å se humoren i de forskjellige situasjonene.
– Jeg er skrudd sammen på den måten, smiler han. Ofte har han opplevd å komme inn i et rom på sykehuset hvor det ligger andre syke mennesker, og klart å snu humøret til de andre pasientene.
– De kan vaere tungsinnende, men jeg kan spøke litt med min egen sykdom, og så smitter det over på de andre. Jeg er jo også pasient, men viser dem et annet syn på sykdommen, sier han. Han skulle gjerne ønske at noen hadde fortalt ham at det er lov å ha det gøy på tross av kreften.
– Noen ganger tenker jeg at det hadde vaert bra ikke å ha kreft, men så tar jeg en bevisst styring over tankene og sender de i positiv retning. Jeg har ett liv, og jeg vil gjerne leve det godt. Kreftcellene er en del av min kropp. Jeg ønsker de ikke velkommen, men de er en del av meg, sier han. Han synes ordet «kreft» er et tungt ord. Og nettopp derfor ble han også møtt med mye medlidenhet da han fortalte folk om sin sykdom for flere år siden.
Myndig pasient
– Jeg var 41 år gammel, jeg hadde hatt kreft en god stud uten å vite om det. Jeg var helt lamslått da jeg fikk beskjeden. Jeg så det selv på bildene da jeg ble undersøkt, men da jeg fikk høre at «du har kreft», det øyeblikket måtte jeg fordøye litt. Og utenfor sykehuset møtte jeg en vegg av medlidenhet og taushet. Kun én kamerat sa «gratulerer» til meg. for han kjenner meg godt og humoren min. Og så ble det en prosess for å snu det hele til noe positivt, smiler han.
Han har hele veien sett på det som viktig å vaere en myndig pasient, han leser seg opp og vet hva han vil. Cellegift ser han seg som ferdig med.
– Det har ikke noe saerlig effekt for meg, og er et belastende inngrep, sier han. Kosten har han lagt om, og han dropper sukker og alkohol, det tror han har en positiv innvirkning på sykdommen.
– På sykehuset er jeg på to avdelinger, den ene, som opererer meg og forsøker å redde livet mitt, og den andre, hvor jeg kommer til etter operasjonen, hvor jeg blir foret med fet mat og sukker. Det vil jeg ikke ha. Energien jeg har nå skyldes god og riktig mat, et hyggelig liv og en positiv holdning til livet, oppsummerer han.
12 ganger har de fjernet litt kreft fra kroppen hans, etter hver operasjon er det en kontroll tre måneder senere. Kreftfri kan han kalle seg når det er gått fem år uten å finne noe. I snitt har har han hatt et tilbakefall to ganger i året. Den lengste perioden uten tilbakefall var på 12 måneder.
– Det er tungt, sier han. Etter operasjo- nen går han med stokk. Ikke fordi han trenger det, men for å minne seg selv på at han ikke må løfte noe som veier mer enn én kilo i de første ukene etter operasjon. For ikke så lenge siden lå han på sykehuset, og blødde innvendig fem dager i strekk, før de fikk det under kontroll. Det blir han sliten av.
Må nyte turen
Men sykdommen stopper han ikke, ikke i det hele tatt. For snart ett år siden giftet han seg, han har vaert tre måneder på New Zealand, han holder på med et nytt bokprosjekt som kommer ut i juni.
– Det eneste er at jeg må tilpasse reisene mine, mellom operasjon og kontroll. Men det er greit, jeg velger ikke kreft, men jeg velger å ha et positivt liv med kreften. Det er farlig å kjøre bil, men hvis man bare sitter og tenker på det mens man kjører, så ødelegger man turen. Man må nyte turen. I begynnelsen var jeg livredd, og alle må få lov å bestemme selv, men jeg kan anbefale å ha et positivt fokus på livet. Jeg tror ikke på å tenke seg frisk og jeg ser ikke engler rundt forbi, men positiviteten gjør livet finere og mer behagelig, sier Peter. Han liker livet sitt, til tross for det vonde.
– Jeg har vaert ganske uheldig med min kreft, for den er kommet så mange ganger tilbake, jeg er omtalt som «veteranen» på sykehuset, smiler han. Likevel velger han å se det fine i det hele.
– Jeg har, gjennom sykdommen, fått hjelpe så mange mennesker som jeg treffer på sykehuset. Jeg tilpasser mitt liv til sykdommen, og jeg vil påstå livet er like fullverdig med kreft, sier han. To ganger har det vaert virkelig kritisk, senest for ikke så lenge siden. Da trengte han akutt legehjelp for å overleve. Det gjør han mer ydmyk over livet.
– Hver eneste dag er en gave, en dag jeg prøver å få fin. Hver dag er viktig, uansett om jeg tilbringer den på sykehuset eller er ute og fisker, smiler han.