Satser på komfyrvakt
Alf Olsen (79) skulle bare få med seg målgangen i et skirenn på TV-en i stua, samtidig som han varmet en panne med fett på komfyren.
Alf Olsen (79) har ved et par anledninger røyklagt kjøkkenet etter å ha tørrkokt grytene fordi han har sett noe spennende på TV. Nå får han installert komfyrvakt som kutter strømmen til komfyren dersom det skulle skje igjen.
– Røykvarslerne ulte, og vi måtte sette vinduer og dører på vidt gap, forteller kona Kari.
Det tok heldigvis ikke fyr i panna, men røykutviklingen satt en støkk i ekteparet som bor på Haugenes.
– Jeg har opplevd å tørrkoke grytene et par ganger, det er skumle greier, sier Alf som er pensjonert kokk. Han har blant annet jobbet 24 år på sjøen.
– Der hadde vi stort fokus på sikkerhet, med øvelser hver eneste uke. Så jeg er vant til å tenke i de baner, forteller han.
Enkelt å forebygge
Ekteparet takket derfor ja da Grimstad Brannvesen ønsket å montere en komfyrvakt hos dem i forbindelse med den landsomfattende komfyrvaktkampanjen 8. februar.
– Komfyrbranner er den hyppigste brannårsaken i norske hjem, men med en slik vakt er det svaert enkelt å forebygge den type brann, forteller varabrannsjef Eirik Evensen.
Sammen med Alf og Atle Arntsen som er velferdsteknolog i Grimstad Brannvesen går han i gang med monteringen. Komfyrvakten består av to deler, en boks som monteres skjult bak komfyren ved stikkontakten og en sensor som plasseres ved vifta.
– Kontakten passer dessverre ikke, sier Arntsen.
Uttaket i veggen er beregnet for en lavere ampere enn komfyrvakten, dermed må også denne byttes før komfyrvakten fungerer.
– Som regel er det bare å plugge den i, enkelt og greit, og så fungerer det med en gang, sier han.
Ekstra trygghet
Alf og Kari er enige om at de ønsker å ha komfyrvakten likevel.
– Vi skal få ringt en elektriker, ettersom vi ønsker å ha en slik ordning på komfyren. Det gir oss en ekstra trygghet, sier Kari.
Ved kjøkkenbordet sitter også spesialergoterapeut Berit Westbye fra Helsetjenesten. Hun har besøkte ekteparet et par ganger tidligere for å fortelle dem blant annet om brannsikkerhet og fysisk aktivitet.
– Det er et gratis, frivillig tilbud vi har til alle som fyller 78 år i kommunen vår. Da snakker jeg blant annet om komfyrvakt, stearinlys, røykvarslere og vi ser på rømningsveier fra soverommet, forteller Westbye.
Svir smukker og tåteflasker
I nyere leiligheter og på nye komfyrer er komfyrvakt standard. Men det er fortsatt mange som ikke har det.
– De fleste jeg kommer til er positive til å installere dette. Man får kjøpt dem blant annet hos elektronikkjedene, og prisen ligger på 3–4000 kroner. Jeg har faktisk også en selv, og er veldig fornøyd, sier hun.
Varabrannsjefen nikker, og forteller at det ikke bare er eldre som kan ha stor nytte av et slikt sikkerhetstiltak.
– Vi har sett flere tilfeller av tørrkoking av gryter med smukker og tåteflasker i, og ungdom som har vaert på fest og skal lage seg nattmat som sovner fra pizzaen de setter i ovnen. Derfor har vi også tilsyn med studenthjemmene en gang i året, sier han.
Best i landet
Komfyrvakten fungerer ganske enkelt slik at dersom sensoren oppdager for mye røyk, kutter den strømmen til komfyren.
– Selv på brannstasjonen skjer det av og til at vi glemmer å skru
av. Plutselig kan vi få en utrykning mens vi lager mat, og hiver oss av gårde. Ikke få ganger er det noen som spør over sambandet om ikke noen kan skru av steikeovnen, sier Evensen.
Han er veldig glad for samarbeidet de har med Helsetjenesten i Grimstad, og tror dette er med å forebygger mange branner.
– Det kan vaere tilfeldig, men vi har tradisjonelt lite utrykning på dette. I 2016 hadde vi ingen utrykninger på komfyrbranner, og av de 1344 utrykningene på landsbasis var det kun ni i AustAgder. Nå som tendensen er at de eldre bor hjemme lenger, er det ekstra viktig å følge opp denne gruppen, avslutter han.