Husker du de stille og kjedelige søndagene før?
Husker du hvor kjedelige og langtrukne søndagene kunne vaere på 1970- og 80-tallet? Her er et lite tilbakeblikk fra Grimstad.
Vi er gått inn i en digital tidsalder der ulike elektroniske plattformer opptar oss p åen måte vi aldri før har opplevd. Dagens generasjoner har alltid noe å drive tiden på enten det er med et nettbrett, pc eller en iPhone. I «gamle dager» var ting annerledes.
Søndagen var en stille og ofte kjedelig dag, da det meste var stengt og barn og unge hadde lite å gjøre. Så hvordan fikk vi tiden til å gå? Vi tar en tur tilbake til en søndag for noen tiår siden.
Søndagsskolen
Var du barn på 1970- og 80-tallet, begynte gjerne dagen med å gå til søndagsskolen. Selv om ikke alle var like fromme kristne, så var det slik det var den gangen. Søndagsskoletilbud var det nesten i hver store grend, både i privathus og i forsamlingshus. Grimstad hadde mange av dem, som en del av det sørlandske bibelbeltet.
I dag kan det virke rart for dagens barn og unge ettersom det blir stadig faerre søndagsskole. På slutten av 70-tallet fantes det nesten 3.500 av dem i landet. I dag er nesten tre av fire i den oppvoksende generasjonen forsvunnet fra søndagsskolene. For dem er dette noe man som hører historien til.
Shalom
Grimstad har i dag fire søndagsskoler igjen under Den Norske Kirken, men ellers finnes det fremdeles noen i de ulike menighetene.
De av oss som gikk på søndagsskolen for 30–40 år siden, husker kanskje forretningen som het Shalom. Denne lå vis-à-vis Samvirkelaget. Her oppdaget mange at de solgte de samme klistermerkene som man fikk i fiskegarnet på søndagsskolen. Dermed var det duket for å jukse seg til fullt oppmøte for noen få kroner. Dessverre gjennomskuet årvåkne søndagsskolelaerere det raskt når man møtte med fullt oppmøte i begynnelsen av året.
Samling på Odden
De noe eldre ungdommene gikk ikke lenger på søndagsskolen, men de hadde sine møtesteder. Mobiltelefonen ble ikke vanlig før rundt 1990, og det kunne vaere dyrt å ringe fra fasttelefon også. Dermed måtte man flytte på seg for å treffe folk.
I Grimstad var den store parkeringsplassen ved Oddensenteret et samlingspunkt for ungdommer som hadde skaffet seg egen bil, og var datidas rånere. Ved senteret, som åpnet i april 1975, traff man alltid kjentfolk. Her møttes folk fremfor å sende sms, og man sto på rekke og rad i bilene med nedrullede vinduer og snakket tvers over plassen.
Nottos kiosk
Et annet viktig treffsted og naermest fast søndagstur var besøket på Nottos pølsebod. Her kunne vi få et lite måltid i påvente av søndagsmiddagen, som var fast tradisjon for de aller fleste. Vi måtte passe oss for ikke å spise oss for mette før dette høytidelige måltidet hjemme senere på ettermiddagen.
Hos Notto sto to-tre favoritter på menyen: Pølse, pølse i potetstappe eller en ertesuppe i et pappkrus. Tilbehøret var en liten brus, på glassflaske selvsagt.
Før kulturhuset ble bygget lå Nottos på Hestetorvet. Det er nok mange som husker den her fra sine faste turer på søndagen. Det var Notto Førland som startet kiosken i et portrom i 1936, og med tiden ble den flyttet til Hestetorvet. I starten ble den kjørt frem og tilbake, men fikk etter hvert permanent plass på stedet. Da kommunen i 1984 skulle starte skytingen i fjellet til kulturhuset så ble den flyttet ned til brygga hvor den siden har blitt stående. Kiosken er et over 80 år gammel innslag i byen hvor flere generasjoner grimstadfolk og tilreisende har kunnet ta seg en matbit og treffe kjentfolk.
Lekte ute
Barna på 70 og 80-tallet lekte mer ute og søndag var intet unntak. Den gangen var foreldrenes streben i å få barna inn, – ikke ut som i dag. Søndagene enten det var vinter eller sommer ble brukt på lek og kreative innslag. Den gangen var det noe lengre mellom husene i kommunen, og 70-tallet var ei tid da nye byggefelt skjøt opp flere steder. Dette ga mange byggeplasser hvor det lå plankerester, bjelker, spiker og annet. Dette kunne bygges hytter av og den gangen fikk barna prøve seg med både hammer og sager uten at noen tenkte dette kunne vaere farlig. Rundt omkring i skoger og kratt så man ”flotte” byggverk, og disse var langt fra dagens perfekte byggesett fra Plantasjen eller andre butikker, men derimot langt mer kreative og morsomme å bygge.
Slik gikk søndagene denne gangen, – man traff venner og hadde sine steder hvor man møttes. Barna sysselsatte seg selv og de noe eldre klargjorde til søndagens høytidelige søndagsmiddag, og tok kaffebesøk til hverandre for en prat. Så kom kvelden og klokken 1800 begynte endelig barne-tv for de minste, og familien kunne samle seg foran den ene TV-kanalen som fantes i Norge.
Det var tiden da ingenting skjedde på en digital skjerm, men i det virkelige liv.