Varslerens versjon
Spesialrådgiver Ragnar Holvik står nå åpent frem som varsleren i innkjøpssaken i kommunen.
Spesialrådgiver Ragnar Holvik avslører seg selv som varsler i den såkalte innkjøpssaken. I et brev til kommunestyret forteller han sin versjon av historien. Les også reaksjonene fra toppledelsen i kommunen.
Her er brevet som spesialrådgiver Ragnar Holvik sendte alle kommunestyremedlemmene og rådmannen i helgen.
I brevet forklarer han hvorfor og hvordan han varslet om ulovlige innkjøp i helse- og omsorgssektoren for opp mot 100 millioner kroner fra 2012.
Betydelig belastning
Dette er spesialrådgiverens historie med hans egne ord om varslingen:
« Til medlemmer av Grimstad kommunestyre.
I det politiske miljø, eller deler av det, er det kjent at det er en varsler i helsekjøpsaken. Saken har nå kommet så langt at jeg ikke tror det vil skade den med åpenhet om varselet. For egen del vil det (forhåpentligvis) vaere en lettelse.
Belastningen har vaert betydelig siden jeg i mars 2016 fikk vite om og etterhvert skjønte omfanget av det som nå er allment kjent om helsekjøpsaken i Grimstad kommune. At det siden 2012 er kjøpt inn helsetjenester for naer 100 millioner uten lovlige rammeavtaler og at rådmenn og kommunalsjefer bevisst holdt dette og andre alvorlige forhold skjult for folkevalgte organ og offentligheten.
Varselet
I begynnelsen av april 2016 kontaktet jeg leder av kontrollutvalget, først på telefon og deretter i et møte mellom oss to. Mer formelt ble innholdet i varselet gjennomgått i et møte med kontrollutvalgets leder, leder av Aust-Agder Revisjon IKS og kontrollutvalgets sekretaer 19.april 2016 på fylkeshuset i Arendal.
Tema på møtet 19. april var blant annet:
Regnskapsutskrift på kjøp av helsetjenester for perioden 20132015 på 95 millioner, store deler trolig gjort i strid med lov om offentlig anskaffelser.
Oversikt over kjøp av tjenester fra Farm in Action på 18 millioner fra sommeren 2012 til august 2015.
Forhold mellom Farm in Action og ledelsen i Grimstad kommune.
Sakspapir, referat og hva som skjedde i forbindelse med kontrollutvalgets møte 14.oktober 2015.
Spørsmål om revisjonen og kontrollutvalget var habile til å ta denne saken videre på en uavhengig måte sett på bakgrunn av sakens forhistorie og deres befatning med saken høsten 2015.
Praksisen med muntlige orienteringer fra rådmannen i kontrollutvalget, noe som fratar offentligheten mulighet til innsyn/ transparens i saker som behandles i utvalget.
Revisjonen og kontrollutvalget fikk ikke presentasjonen (PP) som jeg brukte under møtet, siden de ikke kunne garantere dens (min) anonymitet. PP-presentasjonen er vedlagt dette brevet og viser mer detaljert innholdet i varslingsmøtet 19.april.
Revisjonens rapport fra juni 2016 og BDO-rapporten fra desember 2016 har verifisert varselet.
Hvorfor varsle?
Da jeg ble kjent med saken i mars-16, var jeg aldri i tvil om at dette var en sak det var helt uaktuelt å bidra til å legge lokk på. Både egen moral, mine arbeidsoppgaver og kommunens etiske retningslinjer gav klar retning for hva som var riktig å gjøre.
«Det er ikke lojalt mot Grimstad kommune å bidra til å skjule kritikkverdige forhold», heter det i de etiske retningslinjene til Grimstad kommune. En setning ordføreren selv understreket i Grimstad kommunestyre 29. mars 2016.
Høsten 2015 fikk jeg dessuten antikorrupsjon som en av mine oppgaver og ble kommunens kontaktperson til Transparency International Norge. I mars 2016 var GK, ved undertegnede, teknisk arrangør for et regionalt seminar om antikorrupsjonsarbeid i kommunesektoren. Det innholdsmessige sto Transparency International Norge og KS for. Grimstad kommune hadde seks deltakere på seminaret.
Toppen av et isfjell
Med min lange fartstid i Grimstad kommune, 27 år, var det våren 2016 ikke vanskelig å se at denne saken hadde alvor ut over seg selv. At saken er toppen av et isfjell av utfordringer Grimstad kommune står i.
Det er ingen tvil om at det var min plikt å varsle saken. Og ansvaret for at jeg kom i denne krevende posisjon, har ledere i Grimstad kommune som over år har utført en rekke handlinger i strid med lov og etiske retningslinjer. Ledere som handler galt, skjuler dette og forventer at ansatte skal gjøre det samme, gjør ikke bare skade på Grimstad kommune, men setter ansatte i uholdbare etiske dilemma og utfordrer deres integritet på en uholdbar måte. Dette er et problem i Grimstad kommune. Ikke bare i denne saken.
Varselet er ene og alene mitt ansvar. Ingen andre kan lastes for at helsekjøpsaken ble varslet til kontrollutvalget og revisjonen. Den som gav meg den første innsikt i deler av saken, har handlet lojalt mot Grimstad kommune ved å gi opplysninger til rådmannens spesialrådgiver, en som hadde mulighet til å gjøre noe med de kritikkverdige forholdene.
Uregelmessigheter
Ifølge kommunens etiske retningslinjer og varslingsplakat skal varslers identitet vaere fortrolig.
Dette tok jeg opp i møtet 19. april, og hvor vi i tillegg gjennomgikk arbeidsmiljølovens bestemmelser om varsling og forbud mot gjengjeldelser, arbeidsmiljøloven §§ 2-4 og 2-5.
Det er ingenting i denne saken som tilsier at det er behov for å røpe varslers identitet. Likefullt har det vist seg at de som har mottatt mitt varsel ikke har levd opp til fortrolighetskravet.
For det første ble det i kontrollutvalgets møte 28.april 2016 opplyst til de tilstedevaerende at det var en varsler. Andre gang jeg registrerte uregelmessigheter på anonymitetskravet, var i mai 2016. I begynnelsen av mai, kort tid etter at varselet var levert, var jeg på to ukers ferie i Frankrike.
Ekstra belastende og sårbar
Da jeg kom tilbake, ble jeg allerede første dag på jobb fortalt av en ansatt på rådhuset at «det er en varsler i saken». Vedkommende hadde fått informasjonen fra en av de som var til stede i kontrollutvalgets møte 28. april. I januar 2017 opplevde jeg på nytt at en person som ikke skulle ha opplysninger om varslers identitet, hadde nettopp det, og vedkommende snakket høyt om dette til meg i rådhushallen. Disse eksemplene har bidratt til å gjøre min posisjon som varsler ekstra belastende og sårbar. Jeg har hele tiden levd med usikkerhet om hvem og hvor omfattende kjennskap til varslers identitet har vaert. Dette er blant momentene som ligger bak at jeg med dette brevet står frem som varsler for på den måten å hindre unødvendig spekulasjon rundt dette.
Ensomt og krevende
Å varsle helsekjøpsaken har vaert krevende. Det har vaert ensomt.
Jeg har måttet klare meg selv. En ting er at Grimstad kommune ikke har ordentlige rutiner for varsling eller ordninger som ivaretar varsler. En annen er at ledelsen/organisasjonen mangler kompetanse og forståelse for varslerrollen. Jeg har selv, i en annen sak for ikke saerlig lenge siden, opplevd alvorlige negative sanksjoner (uthenging som varsler, utfrysing og fratakelse av arbeidsoppgaver) som følge av varsel om alvorlige kritikkverdige forhold. Og jeg har selvsagt følt redsel for at dette skal skje igjen i helsekjøpsaken. Siden oktober 2016 har jeg opplevd min arbeidssituasjon utrygg, uten at jeg kjenner årsaker til dette. Ordføreren har to ganger blitt orientert av meg. Dette oppleves veldig urettferdig! Igjen opplever jeg at den som sier ifra om det kritikkverdige, blir «tatt», at de som har gjort feil beskyttes.
Bortforklaringer
En del av belastningen med å varsle en så alvorlig sak som denne, handler om å følge med på alt som skjer rundt saken. Blant annet å vaere vitne til alle aktiviteter for å bortforklare, bagatellisere og legge lokk på saken.
Jeg har ikke merket nevneverdig interesser fra ledelsen om å høre alternative syn i helsekjøpsaken, og det har forundret meg. Og når kommunestyret eksempelvis stemmer nei til å bli orientert om kommunens regler for varsling og ivaretakelse av varslere, føles det som manglende respekt og verdsetting av det å varsle om kritikkverdige forhold i Grimstad kommune. Ordføreren og rådmannen ble i andre halvdel av januar orientert om at jeg varslet helsekjøpsaken.
Med min lange fartstid i Grimstad kommune, 27 år, var det våren 2016 ikke vanskelig å se at denne saken hadde alvor ut over seg selv. Ragnar Holvik, spesialrådgiver
Hvordan kunne det skje?
Jeg har selvsagt i denne tiden tenkt mye på hvordan det var mulig for denne organisasjonen å begå så omfattende brudd på lovverk, egne innkjøpsregler og etiske retningslinjer som denne saken har avdekket. Hvordan var dette mulig sett på bakgrunn av revisjonens dokumentasjon i 2009 om omfattende brudd på innkjøpslovgivningen, den store oppryddingen etter dette i 20102012 og markedsføringen av Grimstad kommune som foregangskommune på innkjøp?
Hvorfor har ingen, tilsynelatende, satt ned foten? Hvorfor har ingen varslet? For det har ikke manglet på kursing og kunnskap om offentlige anskaffelser blant ledere i Grimstad kommune. Og hvorfor har dette skjedd så lukket?
I en kommune som ikke har vaert tilbakeholden med å markedsføre seg med åpenhet? Og hva er det uttrykk for når så mange ledere tilsynelatende syntes det er greit å holde denne saken skjult for folkevalgte og offentligheten? At det i en akutt situasjon om plassering av en bruker kan skje valg som ikke er helt «etter boka» (i 2012), er til å forstå, men ikke at det fremdeles i 2017 kjøpes tilsvarende tjenester i konflikt med regelverket.
Kommunens utfordringer?
Hva som er kommunens utfordringer kunne jeg skrevet side opp og ned om. Jeg velger i stedet å peke på noen få av utfordringene i Grimstad kommune:
At kritikk blir lite verdsatt, ofte ignorert og at ansatte opplever at det kan slå tilbake på dem selv å si fra.
At ledere kan dekke over (hverandres) kritikkverdige forhold. Terrorbalanse kaller jeg det.
At ansatte opplever at ledere forventer at de skal holde kritikkverdige forhold skjult. Ansatte påføres dermed urettmessige etiske dilemmaer som utfordrer deres integritet.
At ansatte opplever at det ikke ryddes opp i kritikkverdige forhold.
At ledere, for eksempel i helsekjøpsaken, ikke stilles til ansvar for gale handlinger. Forholdene bortforklares og bagatelliseres. Det motiverer ikke ansatte for rett praksis.
At det ikke stilles klarere forventninger til involverte ledere i helsekjøpsaken om å bidra til i større grad å opplyse saken.
At det over lang tid er etablert en praksis med fallskjermer til enkelte ansatte, fortrinnsvis til tidligere ledere som har fått nye oppgaver. Dette er negativt for arbeidsmiljøet, kommunens økonomi og bidrar til uheldige lojalitetsbånd og til en kultur hvor kritikkverdige forhold holdes skjult.
At det tilsynelatende fremdeles er greit at ansatte brukes som gratis dugnadshjelp på lederes eiendom under navnet av å vaere teambuilding. osv.
Selvstendig ansvar
I de etiske retningslinjene for folkevalgte og ansatte i Grimstad kommune heter det innledningsvis: «folkevalgte og ansatte har et selvstendig ansvar for at egne handlinger er i samsvar med de etiske retningslinjene».
Jeg opplever at dette perspektivet har blitt underkommunisert i helsekjøpsaken. Det er over tid gjort en rekke handlinger i saken i strid med lov, kommunens verdier og etiske retningslinjer. Handlinger både involverte folkevalgte og ansatte er ansvarlige for.
De på rådhuset som har vaert kritisk til denne saken og måten den har blitt håndtert på, har møtt lite forståelse og støtte fra ledelsen mens saken har pågått.
Det oppleves belastende og demotiverende å vaere tett på såpass stor avstand mellom kommunens verdier og etikk og praksisen denne saken har avdekket. Ledelsens manglende ydmykhet, selverkjennelse og beklagelse over det som har skjedd, tapper energi i arbeidshverdagen. En skal tilsynelatende bare se fremover.
Store dimensjoner
At denne saken har fått så store dimensjoner og dratt så langt ut i tid, er først og fremst Grimstad kommunes og ledelsens eget ansvar.
Forenklet sagt; for det første er det flere som har handlet galt gjentatte ganger og over lang tid, og for det andre har ikke administrasjonen gitt folkevalgte og offentligheten ordentlig informasjon når de burde eller hadde anledning til det. At noe dekkes over, har forfulgt saken under hele forløpet.
Rådmannen kunne og burde i oktober 2015 ha gitt kontrollutvalget ordentlig informasjon om saken. Det ble ikke gjort. I mai 2016 kunne rådmannen informert kontrollutvalget fyllestgjørende om saken. Det ble ikke gjort. Og jeg har ikke noe problem med å skjønne helse- og omsorgsutvalget som i januar 2017 karakteriserte rådmannens saksfremstilling som «forsvarstale», og ba om nytt saksfremlegg.
Jeg er takknemlig overfor de ganske få som har vaert min støtte i denne tiden!
Ragnar Theis Holvik
Og hva er det uttrykk for når så mange ledere tilsynelatende syntes det er greit å holde denne saken skjult for folkevalgte og offentligheten? Ragnar Holvik, spesialrådgiver For det første er det flere som har handlet galt gjentatte ganger og over lang tid, og for det andre har ikke administrasjonen gitt folkevalgte og offentligheten ordentlig informasjon når de burde eller hadde anledning til det. Ragnar Holvik, spesialrådgiver
Spesialrådgiver, Rådmannen