Fremsynt friluftsmann
Minneord om friluftsmannen Gunnar Edvard Gundersen, som døde 14. februar, 89 år gammel.
Det er allerede
skrevet fine ord om brobyggeren og politikeren Gunnar Edvard Gundersen. Men hva med friluftsmannen Gunnar Edvard Gundersen, er det kjent for folk flest? Jeg har hatt den aeren å bli kjent med Gunnar Edvard Gundersen gjennom min jobb som bygartner, og jeg har lyst til å dele noen av mine tanker om akkurat dette spørsmålet.
Gunnar Edvard og
søsteren Else var jo på mange måter født inn en familie som tenkte omsorg og friluftsliv for alle. Faren var aktiv i Selskapet for Grimstad Bys Vel, og begge barna har senere tatt hver sin tørn som formann i Selskapet for Grimstad Bys Vel. Gunnar Edvard var formann fra 1972 til 1980. Det var i denne perioden at Miljøverndepartementet begynte å arbeide med å få etablert Norges første skjaergårdspark.
Her spilte Gunnar
en viktig jobb som brobygger. Byråsjef Helge Kragem i Miljøverndepartementet hadde mange gode ideer, men å kalle ham den store pedagogen som fikk vekket grunneierens tillit, vil kanskje vaere litt hardt i. Her skal vi nok vaere Gunnar Edvards medvirkning takknemlig.
Han kjente mange
av grunneierne i distriktet og han maktet kunsten å snakke med både dem og med departementet.
Resultatet av dette
arbeidet kjenner vi. Det ble inngått hele 34 servituttavtaler mellom grunneiere og miljøverndepartementet i løpet av årene 1976/77. Det resulterte i at Skjaergårdsparken i Aust-Agder ble et faktum. Som formann i Selskapet for Grimstad Bys Vel fikk Gunnar Edvard også til en avtale med byråsjef Helge Kragem og departementet om at skjaergårdseiendommene tilhørende det vi i dag populaert kalles byselskapet, ble å regne på lik linje med de private områdene.
Selskapet for Grimstad
Bys Vel fikk således nyte godt av statlige midler til etablering av toaletter, fortøyningsbolter, innkjøp av søppeldunker, samt det å vaere en del av ordningen med fast renovasjon og tilsyn mv., gjennom sommersesongen. Så hører det med til historien Gunnar Edvard i perioden 1980–1983 selv var formann i «Tilsynsrådet for skjaergårdsparken». Dette utvalget besto av personer både fra grunneiersiden og politikerrepresentanter fra de tre kommunene Tvedestrand, Arendal og Grimstad i tillegg til departementet. Rådet hadde som formål å se til at driftsopplegget fungerte i samsvar med intensjonen med etableringen av skjaergårdsparken.
Noer av de
beste minner om samarbeid med Gunnar Edvard i jobbsammenheng, har jeg imidlertid fra mitt andre år som bygartner og hendelsen fant sted høsten 1983. Da fikk jeg lov til å vaere sammen med Gunnar Edvard i egenskap av ordfører, rådmann Kjell Flaathe og kontorsjef Ørjan Wien på dagstur til Oslo. Bare tenkt deg situasjonen, bli med kommunens politiske og administrative ledelse helt til Oslo, det var et stort øyeblikk. Så ble det da også en tur som har betydd mye for meg personlig i ettertid, men som også senere skulle vise seg å få betydning for veldig mange andre også. Målet for turen var nemlig å besøke pensjonert sakfører Henrik Lundh i hans bolig i Oscarsgate. For å gjøre en historie kort, så førte dette besøket til at det ble gjort en avtale mellom Henrik Lundh og Grimstad kommune ved ordfører om at Grimstad kommune skulle få overta Henriks eiendommer på Auesøya vederlagsfritt på en betingelse, nemlig at eiendommene skulle vernes som et landskapsvernområde. De skulle vaere sikret mot nedbygging og skulle kunne vaere til glede og nytte av allmennheten, dette var Henrik Lundhs kongstanke. Et utredningsarbeid ble satt i gang umiddelbart, og høsten 1984 ble Auesøya landskapsvernområde etablert. Noen få måneder senere døde Henrik Lundh, men vi kan glede oss over gaven som denne Osloturen resulterte i.
Takk til Gunnar
Edvard for den fremsynte brobygger han var og for bidrag til at flotte naturperler på kysten av Grimstad ble sikret og tilrettelagt til glede både for oss som bor her, men ikke minst for alle de som besøker oss og gleder seg over vår flotte skjaergård. Vi er takknemlige!