Åpner nytt UiA-senter
Sondre Glimsdal er en av flere forskere som gleder seg til å begynne arbeidet ved et helt nytt senter på UiA.
Sondre Glimsdal skal forske på kunstig intelligens.
Torsdag åpner UiA et helt nytt senter for kunstig intelligens på campus Grimstad. Senteret får navnet CAIR (Centre for Artificial Intelligence Research), og samler forskere fra ulike fagområder.
En av forskerne som skal bidra, er Sondre Glimsdal fra Grimstad. Han holder for tiden på med å fullføre sin doktorgrad i maskinlaering, og er svaert glad for å vaere med på den nye satsingen. Formålet med CAIR er blant annet å koble forskningsresultater med praktisk bruk.
– Mye av det som er vanskelig, er å vaere kreativ, altså det å finne steder i den virkelige verden hvor teknologien kan brukes. Mye av teknologien har eksistert lenge, men det er først nå det har kommet en revolusjon, sier han.
– Et eksempel er filtrene mange kjenner fra mobilapplikasjonen Snapchat. Det er avansert teknologi, men alle tar det for gitt nå, sier Glimsdal.
Han har gjennom hele oppveksten vaert fascinert av kunstig intelligens og mulighetene det gir til problemløsing. Hans perspektiv er at kunstig intelligens er noe som kan brukes til å gjøre verden bedre.
– På mange områder er det bare et verktøy. Til syvende og sist er det du som bruker verktøyet. Det mest spennende er at du kan få et verktøy som finner løsninger du ikke finner selv. Det har vaert det mest spennende helt siden jeg var liten, sier han engasjert.
Vil finne bruksområder
Det nye senteret skal fungere som et bindeledd mellom forskning og naering. Glimsdal har fra før vaert med på å finne løsninger for styring av vannkraftverk i samarbeid med Agder energi (se egen artikkel).
– Utfordringen er å få til en kobling mellom grunnforskning og samfunn. Vi håper det vokser, og at vi får inn flere store aktører etter hvert, sier han.
Forskeren peker på at nettopp interesse fra store bedrifter er med på å drive forskningen fremover.
– Spesielt de siste fem-seks årene har det begynt å ta av. Store firmaer ser at det er interessant. De putter penger i det, og da blir det mer forskning.
Et eksempel på hva kunstig intelligens kan brukes til, er å lage en chattetjeneste som skal avlaste helse- og omsorgsarbeidere ved å kunne gi svar til ungdom om psykisk helse 24 timer i døgnet.
– Som forsker er det viktig. Vi vet det kan gjøre noe bedre. Det kan vaere noe som kan vaere med på å redde liv. Da er det ikke bare tall på en skjerm, sier Glimsdal.
Ikke ufarlig
Utviklingen av kunstig intelligens møtes ikke bare med entusiasme, men også med skepsis. Det er snakk om dommedagsscenarioer på lang sikt, og på kort sikt problemstillinger som tap av arbeidsplasser.
– Er kunstig intelligens noe å frykte? Og hvordan håndteres det elementet i det nye senteret?
– To filosofer er med nettopp for å se på etiske problemstillinger. Når det gjelder tap av jobber, har man jo ofte gjennom historien tenkt at «nå mister alle jobben», men så viser det seg at vi tilpasser oss, sier Glimsdal.
Han legger imidlertid ikke skjul på at AI (artificial intelligence/kunstig intelligens) både er en mulighet og en utfordring.
– AI er en farlig ting hvis det blir misbrukt. Vi må ikke slutte å tenke selv om vi har roboter som kan gjøre ting.