Snart kan kunstig intelligens styre vannkraftverk
Agder energi og UiA vil at datamaskiner selv skal laere seg å styre kraftproduksjonen. Får de det til, blir de først i verden.
Det skriver universitetet i en pressemelding.
Vannkraftverk har en tilsynelatende utømmelig kilde til energi. Likevel er det til enhver tid bare en begrenset vannmengde som er tilgjengelig i vannmagasinene, og utfordringen er å bruke dette vannet optimalt, står det.
De matematiske modellene som styrer kraftproduksjonen i dag er rundt 30 år gamle, og det er utfordrende å optimalisere produksjonen til å bli så lønnsom som mulig.
– Kraftproduksjon er så komplekst at det er vanskelig å få de matematiske modellene til å treffe virkeligheten. Det er mye usikkerhet forbundet med å planlegge for nedbør og strømpriser i fremtiden, og det er også mye usikkerhet rundt fysikken i systemet, sier professor OleChristoffer Granmo, ved Institutt for informasjons- og kommunikasjonsteknologi ved UiA i pressemeldingen.
Sammen med kraftselskapet Agder energi planlegger han å bruke såkalt dyp forsterkingslaering, hvor maskinene laerer ved å prøve og feile på egenhånd. Dermed kan datamaskinen selv bygge opp modeller som tar høyde for unøyaktigheter og usikkerhet.
UiA ledende i Norge
Prosjektet Generic Hydropower Optimization Using Deep Reinforcement Learning har et budsjett på 5,4 millioner kroner, og har fått støtte fra Forskningsrådets ENERGIX-program.
– Vi ønsker å vaere med på dette for å forbedre måten vi disponerer vannressursene på. UiA er ledende i Norge på kunstig intelligens, og vi ønsker å støtte opp om den lokale kunnskapen og kompetansen som finnes der, sier Bernt Viggo Matheussen, leder for avdeling for hydrologi og meteorologi på Agder Energi.
Om det lykkes å la dataprogrammer laere seg selv å styre vannreservoarene, vil det vaere den første løsningen i verden som tar i bruk dyp forsterkingslaering for å optimalisere kraftproduksjon.
Granmo forteller at det ikke finnes noen oppskrift på hvordan dette skal løses
– Det å gå inn i et helt uutforsket område og vaere blant de aller første som skaper noe nytt, er noe av det mest spennende å få vaere med på som forsker. Samtidig er dette et veldig spennende prosjekt, siden veien er veldig kort fra gjennombrudd til resultatene tas i bruk i energisektoren. Vi tenker praktisk nytte og grensesprengende forskning samtidig, sier Granmo.
Nytt senter
Siden Granmo begynte på UiA i 2002, har det blitt bygget opp et sterkt miljø på kunstig intelligens (AI) på universitetet. Dette styrkes ytterligere når Senter for forskning på kunstig intelligens (CAIR) åpner ved UiA i Grimstad torsdag 2. mars 2017.
De strategiske forskningsområdene på senteret vil vaere maskiner som utforsker, eksperimenterer og laerer; dyp informasjonsforståelse og tenking; og naturlig språkforståelse, språkgenerering og interaksjon.
Forskere innen kunstig intelligens ved UiA har prosjekter innenfor disse temaene sammen med blant andre SINTEF, Universitetet i Oslo, Oslo Universitetssykehus, Sørlandet sykehus og Agder Energi.
– Vi ønsker å samarbeide enda mer med naeringslivet og offentlig sektor, og vi kommer til å invitere til en innovasjonsarena der omverdenen kan vaere med på forskningen, sier Granmo i pressemeldingen.