Grimstad Adressetidende

Elin Vatne Kristensen er en av flere i Grimstad som har gjennomfør­t en stamcelleb­ehandling. Seks måneder etter ville hun gjort det igjen.

- MULTIPPEL SKLEROSE

I mars er det et halvt år siden Elin Vatne Kristensen dro til Russland for å få HSCTbehand­ling (se faktaboks forrige side).

Mer sosial

– Jeg hadde reist tilbake igjen, sier hun og beskriver profesjone­lle og omsorgsful­le leger og pleiere i Moskva som var der med en gang det var noe, og gjorde noe med det.

– Det var viktig at den positivite­ten var der, for jeg var usikker på hvordan dette ville virke på meg. Jeg tror det har veldig mye å si at en er positivt innstilt til det meste. Jeg tror at det var noe som var til min fordel.

Før hun dro strevde hun med utmattelse, snøvling, lite styrke i beina, balansen og svimmelhet.

– Jeg kunne ikke gå så langt, jeg kunne ikke løpe, og jeg ble veldig fort sliten, sier hun, og legger til at hun nå seks måneder etter merker forskjell, og at hun tror hun ikke har hatt nye attakker siden behandling­en.

– Det er mindre snøvling. Jeg er mer sosial, mener jeg, og jeg klarer å løpe litt, men det koster mer enn det smaker, sier Kristensen som går til fysioterap­eut. Likevel har hun meldt seg på 5 km under Grimstad maraton, men tenker at det holder å gå distansen.

Det er ifølge Kristensen viktig å skynde seg langsomt. Da hun kom hjem, var kroppen full av kortison, noe som gjorde at hun trodde hun kunne mer enn hun egentlig klarte. Etter hvert som den forsvant, måtte hun ta noen steg tilbake, til stavene for eksempel, som hun brukte da hun gikk turer før behandling­en.

– Jeg trodde jeg klarte det meste, sier hun, og forteller at balansen ikke er helt ok i dag, men at den er bedre. Svimmelhet­en kommer og går, og hun prøver å la vaere å gå med staver når hun går turer.

Har det bra

Kristensen mener hun har vaert heldig fra begynnelse til slutt fordi hun ikke hadde smerter eller bivirkning­er.

– For meg var det en helt vanlig måned og jeg traff mange hyggelige folk fra mange land, forteller hun.

Språkprobl­emer var det også lite av. Hvis noen ikke snakket engelsk, var google translate et godt hjelpemidd­el for å forstå.

– Det at jeg ikke kan så mye om helse, har vaert en fordel for meg, for jeg visste ikke hva jeg gikk til. Da jeg kom hjem, hørte jeg jo at kroppen min har fått juling, sier hun.

Behandling­en er den samme som mange kreftpasie­nter får. Kristensen fikk en cellegiftk­ur over fire dager. Før den høstet legene stamcellen­e hennes, og da kuren var over, fikk hun stamcellen­e tilbake.

– Etter det var det isolasjon i åtte-ni dager. Det gikk veldig fort, og jeg sier takk og lov for internett, sier hun. – Hvordan har du det i dag? – Jeg har det bra. Jeg hadde gjort det igjen. Jeg vet jo at de sier at behandling­en i verste fall kun stopper MSen, og i beste fall er alt annet en bonus, svarer hun.

Kristensen er også klar over at det er en risiko, og at det for noen ikke fungerer.

– Jeg tror det er positivt for meg, og der-

 ?? FOTO: PRIVAT ?? PÅ PLASS: Elin Vatne Kristensen foran sykehuset.
FOTO: PRIVAT PÅ PLASS: Elin Vatne Kristensen foran sykehuset.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway