Lå hjelpeløs etter fall
Unni Hellerslien falt på glatta og ble liggende hjelpeløs i veikanten. Først passerte en bil uten å stoppe. Så fikk hun reist seg delvis opp og prøvde å vinke på neste bil. Heller ikke den stanset.
Et komplisert brudd ble resultatet da Unni Hellerslien falt langs veien. To biler passerte uten å hjelpe, til slutt kom hun seg opp på egenhånd. Politiet er klar på at i en slik situasjon har forbipasserende plikt til å stoppe.
Uhellet skjedde fredag 17. februar. Unni Hellerslien var på vei hjemmefra på Vestre Grøm til trening i bassenget på Berge gård.
– Det virket så glatt på gangstien at jeg gikk langs veien. Jeg tenkte det var tryggere. Ned den bratte bakken fra caravansenteret glei jeg og gikk i bakken. Jeg falt på siden og kjente store smerter. Mens jeg lå der, kjørte en bil forbi. Den stoppet ikke. Jeg syntes det var rart at bilføreren ikke så meg, at bilen ikke stanset, forteller 75-åringen.
Hun prøvde å reise seg delvis opp. En ny bil kom mot henne, og hun løftet den ene armen for å gi tegn. Men bilen passerte og kjørte videre.
Forverret skaden
– Etter en stund klarte jeg å stable meg på beina. Da bestemte jeg meg for å gå til Berge Gård. Jeg måtte bare komme meg til et sted jeg kunne få hjelp, tenkte jeg.
På Berge Gård fikk Unni Hellerslien god hjelp og smertestillende, og herfra ble hun kjørt til lege.
– Jeg kom deretter til røntgen på sykehuset i Arendal ganske fort. Bildet viste at armen var full av beinsplinter. Legen sa det trolig var blitt verre fordi jeg måtte streve og bruke armen for å komme meg opp igjen.
Måtte opereres
Dagen etter uhellet ble hun operert. – Operasjonen varte i tre og en halv time. Det var et komplisert brudd med mange beinsplinter. Legen lyktes ikke å få alt på plass igjen, så armen blir kortere.
Etter fem dager på sykehuset ble Hellerslien skrevet ut. Nå er hun hjemme, og sier hun får «utrolig god hjelp fra hjemmesykepleien og fysioterapi».
- Et tap for lokalsamfunnet
Pastor i Betania menighet, Arve Baekkelund, mener de forbipas- serende selvfølgelig burdet stoppet og hjulpet Hellerslien, men forstår samtidig at enkelte kan vaere skeptiske til å gjøre det.
– Vi burde selvfølgelig bry oss, samtidig har man blitt advart mot at enkelte bruker dette som virkemiddel for å få folk til å stoppe slik at de kan rane dem, sier han.
At vi på denne måten er på vei mot et kaldere samfunn bekymrer Baekkelund.
– Mange av oss som er over ungdomstiden har vokst opp i et samfunn hvor vi brydde oss mer. Naboene brydde seg for eksempel om andres unger, og kunne gjerne finne på å blande seg inn. Slik er det ikke i like stor grad lenger, noe jeg mener er et tap for lokalsamfunnet, sier han.
Plikt til å hjelpe
Politistasjonssjef i Grimstad, Terje Gundersen, påpeker at man har plikt til å hjelpe andre borgere i nød. Dette omtales både i veitrafikkloven og straffeloven. Konsekvensen av å ikke gjøre det kan bli bøter og fengsel opp til seks måneder.
– Veitrafikklov paragraf 12 sier at enhver som med eller uten skyld er innblandet i trafikkuhell, straks skal stanse og hjelpe personer og dyr som er kommet til skade. Den plikten har også andre som er i naerheten eller kommer til stede, sier han.
Gundersen kjenner ikke til at det har vaert tilfeller hvor ranere har oppkonstruert en ulykke i Grimstad for å få folk til å stoppe.
– Dette er noe man gjerne hø-
rer om fra utlandet, og det kan skje. Jeg råder derfor bilistene som passerer å danne seg et bilde av situasjonen. Får man en dårlig magefølelse så bør man ringe politiet. Om man ikke tørr eller har mulighet til å hjelpe, skal man i alle fall varsle nødetatene om hva man har observert, sier politistasjonssjefen.
Undres over at ingen stoppet
Pastor Baekkelund mener det er også lett å forstå at folk kan vaere redde for å hjelpe fremmede.
– Likevel håper jeg vi ender opp med konklusjonen av vi fortsatt bor i et samfunn hvor vi tørr og ønsker å hjelpe andre. Spesielt lokalt her i Grimstad,
sier han.
For Unni Hellerslien sin del har spørsmålet om hvorfor ingen stoppet og hjalp henne har plaget henne i ettertid. Hun har vondt for å tro at ingen så henne der hun lå delvis i veibanen.
– Folk blir forskrekket når jeg forteller dette. Er samfunnet blitt så oppjaget og kaldt at man ikke har tid eller vilje til å stanse og hjelpe? Hvorfor stoppet de ikke og hjalp? spør jeg meg selv. Jeg håper min historie kan bidra til at folk tenker seg om, avslutter hun.