– Hvordan tenke helse i fremtiden?
Helsesektoren utfordret politikere til å tenke kreativt om fremtidens tilbud, med flere eldre og faerre yrkesaktive per pensjonist.
Helsesektoren inviterte politikere til diskusjon om framtidens helse og omsorg. Det blir nye utfordringer fremover som må løses.
– Aktivitet = det gode liv er kveldens tema, sa Tone Merete Mikalsen, kommunalsjef helse og omsorg.
– Fremtiden krever en mer effektiv omsorgstjeneste. Vi blir flere eldre, spesielt fra 2030. Er vi rustet for fremtiden?
Bente Somdal snakket om planer og føringer kommunen jobber ut ifra, og endring fra passiv hjelp til aktive brukere.
– Vi må vite hva som er våre utfordringer og hva som virker. Vi vet at det blir faerre skattebetalere per pensjonist. Mange eldre har god helse og kan vaere en ressurs, sa Somdal.
Interesser og evner
Arve Falk Lorentzen, fagleder i boveiledert jenesten stilte følgende spørsmål: – Kan en rusmisbruker trille en rullestol? Kan en person med Downs syndrom bake kake med en arbeidsledig 18-åring? Kan en person med demens høste grønnsaker med en nyankommen flyktning? Kan personer med psykiske lidelser jobbe på kafé med en med autisme? Kan en innvandrerkvinne jobbe i gårdsbutikken med Ole som har en nevrologisk skade?
Han foreslo arbeids- og aktivitetsstasjoner for eksempel hos Aktivitetshuset, jobbsentralen og frivillighetssentralen.
Anne Lyngroth, prosjektleder for gode pasientforløp i ØstreAgder, sa man kommer langt ved å vaere litt nysgjerrig.
– Jeg er sykepleier, mamma og kone. Jeg liker å vaere på sjøen og å drikke vin midt i uka med klubbvenninner, og å gå i kirka på søndager. Litt om meg. Hva er viktig for brukerne vi møter? En kommer langt med litt nysgjerrighet, sa hun.
Flere med demens
Demenskoordinator, Birgitte Naerdal, fortalte litt om arbeidet med demens i kommunen.
– For hvert år er det 10.000 flere med en demenssykdom i Norge. 60 prosent bor hjemme 40 prosent på institusjon. På sykehjem har 80 til 85 prosent en demenssykdom. Nå er det 294 personer med en demensdiagnose i kommunen. Vi har allerede overskredet 2020-prognosen, sa Naerdal.
– Kunnskapen om demens bør heves. Vi kan alle møte en person med demens på en god måte. Mange pårørende trenger god avlastning. Vi er ikke tjent med å få to pasienter, la hun til.
Kristin Sigmond fortalte om den ferske Frivilligsentralen.
– Vi må få oversikt over alt frivillig arbeid, det ønsker jeg hjelp til. Frivilligsentralen er en videreføring av 9te9, som ikke finnes lenger. De ville vaere et turistkontor for frivillighet, og det vil vi også, sa Sigmond.
Hun mener frivillige må tas godt imot der de hjelper til.
– Folk er frivillige også av egeninteresse. Det gir mye. Pensjonister har mye kunnskap fra tidligere yrkesliv som de ønsker å bruke videre, sa Sigmond.