Silje og Aslak Lunden Gotehus vil bo i utkanten, og investerer mye tid og penger for å få det greit i tømmerhuset fra 1880.

De har flyttet til Birkedal, to kilometer forbi Håland, til den gården i Øvre Landvik som ligger nest lengst vekk fra byen. Avstanden er ca. 27 km.

De overtok hus, jord og skog for et par år siden fra Siljes onkel, Jon Lunden, som nesten til da hadde drevet med melkekuer. Skogteiger på Senningtveit og Toskardal var inkludert. Totalt ca. 3.600 dekar.

Landlig drøm

Utgangspunktet for å gi seg i kast med en omfattende restaurering er lysten til å bo landlig.

Det andre er slektskapet og tilhørigheten.

– Ja, det er en drøm, eller i alle fall slik vi har hatt lyst til å leve, på et gårdsbruk tett på naturen og med gode muligheter til friluftsliv. Det er vanskelig å leve av jord- og skogbruk, men å leve sånn som dette er en måte vi har hatt ønske om og delvis er vant til fra oppveksten begge to, sier Aslak.

De har ryddet en del gjengrodd kulturbeite bak gårdshusene, og har mer igjen. Planen er å ha noen sauer som landskapspleiere.

Tidstypisk sørlandshus

Tredje forutsetning er at det går an å gjennomføre restaureringen økonomisk sett.

Blant annet fordi dette var et så tidstypisk sørlandshus, og relativt urørt, og sto i helhet med det gamle uthuset fra 1865, har de fått tilskudd fra Kulturminnefondet, Aust-Agder fylkeskommune og Stiftelsen Uni. Dette dekker en del av kostnadene til spesielle fagfolk for det som er gjort utvendig.

Egne hender

Fjerde forutsetning er den store arbeidsinnsatsen fra egne hender og fra slekta. Det får totalkostnaden betydelig ned.

– Når vi har såpass lang avstand til jobb er det et mål å ha reduserte stillinger. Vi ønsker å ha tid til å bruke naturen og drive gården, hvis ikke kunne vi like godt bodd i byen. Og for å få til dette, må vi begrense gjelda vår.

Drengen på gården

Femte forutsetning er troen på at huset blir godt å bo i for familien på fire. Guttene heter Tarjei og Halvor og er fem og tre år gamle. De var i landflyktighet den dagen Adressa var på besøk, hos bestemor Kirsti Lunden Jenssen og bestefar Aage Jenssen på Nedenes. I noen av de mest intense periodene av byggeprosjektet er det tungvint å bo i huset med små barn. Men bestefar Einar Gotehus fra Manndal i Flatdal i Seljord var absolutt til stede. Han lå på alle fire og gnudde isolasjon under de nye furuborda i hverdagsstua, etter hvert som de ble lagt på. Han har vaert en nyttig dreng på gården i anleggsperioden.

Ikke i kjedelig bilkø

Familien har bodd midt i gågata i Grimstad, og leide på Bakken et par år.

– Og vi brukte litt tid på å bestemme oss for å overta fra Jon. Det er langt til skole og barnehage. Men Silje er naert knyttet til gården. Og vi trives veldig godt naer skogen og naturen. Vi får jo en del kjøreavstand til ting og tang. Men vi har mange venner i Oslo og andre steder som bruker like lang tid i en kjedelig bilkø hver dag. Og vi kjører i alle fall i fin natur på vei til jobb.

Afrika-perspektiv

Når alle forutsetninger for å satse på et slikt prosjekt er oppfylt, ligger utfordringene i teknikken i arbeidsoppgavene, tidsbruken og utholdenheten. Og i det å bo på en anleggsplass.

De bodde veldig enkelt på landsbygda i Etiopia i to år, og arbeidet for Det norske misjonsselskap. De kom hjem for fem år siden.

– Der var det for eksempel veldig sjelden at vi hadde strøm og vann samtidig. Med denne erfaringa var det lettere å takle at vi nesten var uten vann her på Borkedal i perioder hvor vi slet med luft i vannslangen fra Kollandsvannet som skulle gi trykkvann inne, sier Silje.

Nå har de boret etter vann og laget nytt røranlegg ute og inne.

– Det er en god erfaring å vite at det å ha strøm og vann i huset ikke er sjølsagt. Det setter ting i perspektiv. Og i tilfelle ikke alt fungerer og ikke alt er på det vanlige velstandsnivået her i det moderne Norge, så går det an å overleve med litt enklere forhold i en periode, sier hun.

Tekniske tiltak

For å ta det tekniske fra en kant: Først grunnarbeid for å drenere rundt huset, så brønnboring, legge strøm og vann i jord, så ta taket og to piper, deretter kjellergraving og innvendige golv, ovner, vinduer, nytt røranlegg, nytt strømanlegg, kjøkken og bad. For ikke å snakke om maling i hele huset.

Kåre Ekre, som er sambygding fra Flatdal, bodde i campingvogn i tre uker mens han gravde med minigraver for å drenere og legge vann i grøfter på tunet. Innimellom slaga tok han på seg oppdrag for naboene også.

Nye Vann & Energi Sør boret etter vann for dem og for to naboer som de før hadde felles vanntilførsel med.

Gamle profiler

De kunne bygge hus i 1880 også, men de regner likevel med at det er lov å gjøre noen forbedringer.

De som gir tilskudd har regler for hva som kan gjøres og hva som ikke aksepteres. For eksempel skal gamle profiler på karmer og kledning kopieres.