Husker Hamsun ble ført inn i rettssalen
Lesernes mening: Det virker som det atter en gang skal oppstå en diskusjon i Adressetidende om Hamsun. Nå er det vel snakk om et museum, i den gamle Bytingsalen, der Hamsun møtte for retten.
Prosjektet vekker minner hos meg. Jeg er kanskje nå den eneste gjenlevende som var noe til stede der i 1947. Jeg var den gang 15 år og pasient på helseheimen på Egra; men såpass frisk at jeg var ute mye.
Jeg leste i avisen at Hamsun skulle for retten. Formodentlig mest av nyfikenhet bega jeg meg av sted for å se. Jeg kom meg til bygget i Storgata og gikk inn. Det var da ikke adgang inn i rettssalen, så jeg stilte meg opp i gangen utenfor. Jeg var ikke alene der, husker jeg.
I tillegg til meg var der for det første en gruppe på tre-fire karer, fra Landvik, fortalte de. De forklarte at de hadde vaert nazister, og de var nå svaert sinte og oppbrakte over at samfunnet nå ville ta fra Hamsun Nobelprisen, som de sa.
Foruten dem var de eneste som
var til stede der i gangen, noen svenske journalister, som uttrykte forundring over at det var så lite oppmerksomhet om saken. Jeg husker de skjøv nazistgruppen og meg sammen i en krok for å ta bilde av oss. Og det var korrekt at saken, i alle fall lokalt, syntes å vekke liten oppmerksomhet den gang.
Til slutt kom så Hamsun og ble ført forbi oss og inn i rettssalen. Jeg husker ham ennå som en høy, flott gammel kar som passerte.
Personlig dro jeg tilbake til Egra for å kure, uten å forsøke å komme inn i rettssalen.
Og på Egra åpnet jeg min lesning av Hamsun, og har alltid siden vaert fortryllet av hans dikteriske og språklige mesterskap. Som politiker og privatperson hadde han mange svakheter og feil, noe vi ikke bør glemme. Men som dikter skapte han en rikdom som vil bestå, og som vi alle kan få del i.
Det er først og fremst dikteren Hamsun som skal minnes i museet, og det er synd på dem som er så opptatt av privatpersonen Hamsun at de mister gleden ved å møte dikteren.