– Bør få et varslerombud
Odd Ivar Øvregård, rådmann i Kvinnherad kommune, anbefaler sterkt Grimstad å få sitt eget varslerombud. Det vil gjøre organisasjonen mye mer transparent, sier han.
Odd Ivar Øvregård, rådmann i Kvinnherad kommune, anbefaler Grimstad sterkt å få et varslerombud. Kvinnherad fikk sitt i 2006.
– Jeg vil absolutt anbefale Grimstad å få et eget varslerombud. Eller at de får gode rutiner på varsling og ivaretakelse av varslere. Det vil jeg anbefale veldig sterkt. Det gjør at organisasjonen blir mer transparent. Det gjør også at en får en kanal hvor en kan ta opp ting dersom det skulle oppstå et problem som ikke lar seg ordne gjennom ledelseslinja eller rådmannen. Hvis ikke rådmannen tar det alvorlig nok har en da et ombud som har legalitet til å ta opp saker og få dem på skinner igjen hvis de blir neglisjert av andre. Jeg vil derfor sterkt anbefale kommunen å få et slikt varslerombud.
Dette sier Odd Ivar Øvregård, nåvaerende rådmann i Kvinnherad kommune i Hardanger.
Adressa fortalte for kort tid siden at Jarle Christiansen (Ap), medlem av kontrollutvalget og hovedverneombud ved Sørlandet Sykehus, lanserte ideen om at Grimstad kommune bør få et eget varslerombud. Sørlandet Sykehus fikk dette for kort tid siden, og Christiansen mente at også kommunen burde vurdere dette.
Første i landet
Kvinnherad kommune fikk som første kommune i Norge et slikt varslerombud allerede i 2006. Det var davaerende rådmann, Trond Saetereng, som foreslo dette for politikerne sine. De syntes det var en god idé, og ombudet kom derfor på plass.
Kvinnherad har organisert
dette internt ved at en av deres egne ansatte har fått dette vervet. De to siste årene har det vaert Miann Eylegar, ergoterapeut og tidligere hovedtillitsvalgt i kommunen, som har hatt dette vervet. Hun fikk fra nyttår ny stilling som enhetsleder for ergo- og fysioterapitjenesten, og valgte da å trekke seg fra vervet som varslerombud, forteller hun til Adressa.
Veldig opptatt av åpenhet
– Hvorfor ville du at Kvinnherad skulle få sitt eget varslerombud?
– For meg som rådmann var det veldig viktig at vi som ansatte i en kommune var fullstendig klar over at vi jobbet i en kommune, en organisasjon som er styrt av folkevalgte og primaert finansiert av skatteinntekter fra innbyggerne. Jeg har også vaert veldig opptatt av at vi må praktisere åpenhet slik at innbyggerne i kommunen kan skaffe seg informasjon om hva skattepengene blir brukt til hos oss, sier han.
Den tidligere rådmannen viser til at de har hatt mange kanaler for å få til slik åpenhet. Blant annet vedtok de i 20012002 en kommunikasjonsstrategi der de baserte seg på åpenhet.
– Det skulle vaere tillatt for absolutt alle å uttale seg om hva som helst til hvem som helst. Det skulle heller ikke måtte klareres med lederen eller øverste ledelse først. Det skulle vaere tillat å stå frem. Da dette med varsling kom i fokus i 20042005, var vi i kommunen, også politisk, opptatt av at vi skulle bruke alle kanaler for å bygge opp under en åpenhetskultur i kommunen, sier han.
Det ble derfor lagt frem en sak for politikerne om ikke Kvinnherad kommune skulle få sitt eget varslerombud, et ombud som skulle gå på siden av det som er knyttet til den vanlige linjeveien i kommunen.
– Dette skulle vaere et tilbud om å kunne ta opp kritikkverdige forhold i et annet spor enn det vanlige. Det å kunne ta opp kritikkverdige forhold med leder skal vaere en selvfølge, men dersom dette ikke fungerer, har de ansatte flere kanaler de kan velge. De har både tillitsmannsapparatet og hovedverneombudet. Vi syntes likevel et varslerombud kunne vaere en kanal vi kunne bygge opp under som også ville åpne opp for dem som ikke ville ta opp kritikkverdige forhold med lederen sin, med tillitsmannsapparatet eller med verneombudet, sier Trond Saetereng.
Han sier at det ikke var noen konkret alvorlig hendelse som lå bak at kommunen hans fikk dette ombudet. Likevel har det i lokalpressen i Kvinnherad også vaert mange hentydninger om at kommunen tildelte kontrakter til folk de kjente eller likte eller som ikke nødvendigvis hadde vaert med i en konkurranse.
Ville ikke la muligheten gå fra
– Hvorfor var det så viktig for deg at kommunen skulle få et slikt ombud?
– Først og fremst for at vi ikke skulle la noen muligheter gå fra de ansatte til å få ryddet opp i det de oppfattet som kritikkverdige forhold, sier han.
Ifølge Saetereng hadde de i snitt rundt 10 saker per år som ble brakt inn for varslerombudet, men ingen av dem var så alvorlige at de endte opp med politietterforskning eller anmeldelse.
– Dere var den aller første kommunen i landet som fikk dette ombudet i 2006. Hva har dette ført til for dere?
– Det førte til at det ble en større trygghet i organisasjonen. Og blant de ansatte om at de kunne komme med og melde fra om kritikkverdige forhold.
Det var heller ingen frykt for represalier som var en av grunnene til at vi fikk dette varslerombudet.
Bare positive erfaringer
Nåvaerende rådmann, Odd Ivar Øvregård, gir skryt til den forrige rådmannen for at han fikk varslerombudet på plass i kommunen og dermed ga muligheten til de ansatte om å kunne komme med kritiske merknader til organisasjonen.
– Vi har bare positive erfaringer med dette, sier han.