Et liv på sjøen
Allerede 16 år gammel reiste Harald Maløya til sjøs. Nå fyller han 80 år og stortrives fortsatt på sjøen.
Søndag 26. mars runder Harald Maløya i Grooseveien 106 80 år. Jeg var så heldig å bli kjent med Harald for rundt åtte år siden. Da var jeg allerede blitt pensjonist, og som gammel grimstadgutt, født på Odden, har jeg alltid hatt en drøm om å fiske helt siden jeg var en guttunge, men det var stort sett å ligge på magen på Dampskipsbrygga med et snøre med kuunger til agn og se om jeg kunne få ei strikjette, en kongfisk eller ei sypike til å henge på kroken. Det var først etter å ha truffet Harald at guttedrømmen gikk i oppfyllelse.
Oppvokst på Maløya
Harald er født og oppvokst på Maløya. Han har stort sett hatt tilknytning til sjøen og naturen hele sitt liv. Det Harald ikke vet om jakt og fiske, er ikke verd å vite, og han er kjent på samtlige fiskeplasser fra Valøyene i øst til Vassfloss i vest. Det er knapt ei grunne eller en undervannsbåe som han ikke kjenner til i farvannet rundt Grimstad. Ekkolodd er unødvendig for han mellom holmer og skjaer. Det er bare når han skal sette garn eller teiner han har bruk for det. Båene skjaerer klar bestandig.
Harald reiste til sjøs som 16-åring. Det var ikke uvanlig for grimstadgutter på den tiden. Eventyrlyst, ei sikker hyre og en fin måte å bli skikkelig mannfolk på, ville nok Lothepus i Farmen sagt i dag. Sjøfolk var noen tøffinger, ingen pivier det, nei, og Harald er en ordentlig tøffing.
Senere tok han styrmannsskolen og manøvrerte store båter i ukjent farvann.
Reiste til Amerika
Tilbake i Grimstad traff han Anna fra Fjaere som han tok med til Amerika, hvor han begynte å snekre. De ble innlosjert hos familie, men for å få lov til å bo der, måtte de vaere gift. Det var synd å bo sammen den gang hvis man «levde i synden», fortalte Harald, så da ble det skikkelig wedding party over there temmelig fort. Datteren Laila kom til verden i USA, og hun kan skilte både med amerikansk og norsk statsborgerskap, ikke dårlig det, og greit å ha i disse Trumptider. Broren hennes, Frank, er nok litt misunnelig på henne i så henseende.
Etter å lagt Amerika-tiden bak seg, kom han hjem og begynte å snekre. Dette fortsatte han med i hele sitt yrkesaktive liv. Han var også en habil fotballspiller i Jerv da klubben hadde sine glansdager på 60-tallet. Jeg husker godt de kjappe beina hans gikk som trommestikker på Levermyr stadion, der han spilte ytre høyre. Harald var rask.
Overtok familieeiendom
På Maløya var Harald med å overta familieeiendommen. De var ni søsken, fem gutter og fire jenter, så de var mange om å dele. Den østre delen av den røde sjøbua er blitt Haralds annet hjem. – Når jeg har huset i Holvika og sjøbua på Maløya, trenger jeg ikke noe annet, sier Harald, og at bua blir flittig benyttet, kan jeg skrive under på.
På kalde dager er det godt å komme seg inn og få fyrt opp gassovnen for å få varmet fingrene litt, for det er gjerne hendene en fryser på. I den varme årstid koser han seg i det nye tilbygget, hvor han kan følge med i alt som skjer på indre havn. Måkene lever godt når Harald har lagt til brygga og sløyer fisk, men takka blir som regel båten full av måkeskitt. Det første han sjekker når han kommer inn i bua, er om det er mus i fella, men musa har en tendens til å lure han, den stikker av med agnet, og det liker Harald kleint. Han har innsett at han er adskillig bedre til å få fisk på kroken enn mus i fella.
Gode minner
Her sitter han for øvrig igjen med mange gode minner etter sin onkel, Torgny Maløya, som best av oss alle huskes med langt, grått skjegg og loslue. Med pipa i munnviken kom han «skodende» over fjorden fra Maløya til Fiskernes salgslag for å levere fisk, for rodde gjorde han kun når han hadde dårlig tid, og det var sjelden. På vei hjem dro han som regel opp noen hvitting utenfor Gundersholmen og Guldmandsbukta før han ga seg. Havets kylling er ikke å forakte, sa Torgny, og spesielt ikke når du får den helt fersk fra steikepanna. Harald har overtatt denne plassen. Den har han nøyaktig krysspeiling på. – Jeg har fått mye laerdom av Torgny, sier Harald. På Reveskjaer, rett ut for Maløya, har alt av sjøfugl vaert fredet siden Torgnys tid, og nåde den som tok et fugleegg der. Denne tradisjonen er det Harald som i dag fører videre.
Ingen hindring
Det er sjelden vaeret hindrer Harald i å komme ut å fiske. Da må han vaere orkan, eller ryggen må ha slått seg ordentlig vrang, men Harald har god helse – det gjelder bare å kle seg godt, som han sier.
Harald blir sjelden redd når vi er ute i allslags vaer, men en gang skjønte jeg han ble skikkelig engstelig, og da følte jeg meg ikke trygg selv heller.
Vi var på vei til Vassfloss, og plutselig kom tåka sigende mot oss som en tett vegg, og sikten var nesten null. Da famlet han febrilsk etter lommekompasset og lighteren som han skulle lyse med på kompasset. Ekkoloddet hjalp lite da; men Harald fant heldigvis fort ut hvor vi var, og det gikk bra. Det viste seg at vi var rett utenfor Kjekstadneset og skar så vidt klar undervannsbåen ved Prestholmen. Her kom Presten på holmen selv til unnsetning. Det var tydelig det sto høyere makter bak – godt å få hjelp av de når det røyner på som verst.
Fisking er livet Etter at Harald ble pensjonist, har fisking vaert livet hans. Det er ikke mange dagene i året at sjekta ligger ved kai i Holvika. Båten hans skiller seg ut fra de fleste «Tromøy 22» med et gedigent spill på styrbord side. Her er det ikke få kilo fisk av alle slag som har funnet vei om bord når garna ble trukket. Det samme gjelder hummer- og krabbeteinene, et utrolig spill som har vaert helt unnvaerlig.
Vi har både fått sel, alker, ender, aerfugl og skarv i garnet i tillegg til all slags fisk, men høyst skattet er alle piggvarene vi har fått. En piggvar på 5 kg er ikke å forakte. Da har vi gjerne delt den.
For noen år siden stakk han ei kveite på 32 kg med lysteret på grunt farvann. Da ble det mange gode familiemiddager. Stedet vil vi holde for oss selv, da vi senere har observert kveite på samme sted, men det har vaert for dypt til at Harald kunne rekke ned med lysteret.
Som et prosjektil
Ellers er det ikke bare fisk vi har fått på kroken. For to år siden ble det både fisk og fugl, ei stor havsule som kom som et prosjektil ovenfra og beit over en liten sei jeg hadde på kroken, og som jeg var i ferd med å dra over bord. Jeg trodde først det var en svane, hadde aldri sett en slik fugl før, men da var det godt å ha villmarkens sønn med som kunne hjelpe med å få fuglen løs. Etter å ha foreviget episoden slapp han grepet på den, og den fløy lykkelig av gårde etter
at den først var blitt matet med 3–4 småsei. Dette er nok eneste gang vi kommer til å oppleve.
Når klokken naermer seg 12 på dagen, har Harald bare ett mål i sikte, nemlig Maløya. Der skal nista fortaeres sammen med kaffe og røyk.
Kommer vi vestfra da, sneier han Bøddelhauet i «hundre», og da kan du knapt legge fingeren mellom båten og fjellet. Det er omtrent som når en rallykjører kjører «kant i sving» – høyre forhjul klistret til grøftekanten så fort det bare går an.
Harald har gitt meg mange flotte opplevelser på sjø og holmer. Å legge til på en av Frierholmene er hans yndlingssted når det blåser. Der er det nesten alltid stille, for av og til blir det for langt å kjøre til Maløya for å innta nista. Etterpå tar han en rusletur på holmen for å mosjonere litt. Han er veldig opptatt av ikke stivne til i beina.
Plukker blomster
Da har han vaert ute siden 10, og halv fire ligger båten fortøyd. Da har Anna middagen klar. Harald kommer aldri for sent, selv om han må dra inn snøret mens makrellen biter på sitt beste.
– Å respektere tiden er det minste en kan gjøre når en kommer til ferdig dekket bord, sier Harald.
Han elsker ellers å gå i land på holmene og plukke ville blomster. Å overraske Anna med en bukett blomster som han har ligget på kne i myr og kratt og blitt stukket av tornebusker for å få tak i, setter Harald sin aere i.
Jeg har laert mye av han. Det er ikke farlig å bli 80 når en er så sprek som han er. Sprek skal den hanen vaere som greier å stå like lenge på ett bein som det Harald gjør når han skal ta på seg oljebuksene mens det bølger rundt båten.
Jeg håper vi fremdeles kan få mange fine fisketurer sammen i alt slags vaer, og gratulerer på det hjerteligste med den store dagen, Harald.