Trofaste morgenfugler
Steinar Simonsen (81) var på plass langs ruten da 17. mai-komiteen og Grimstad Musikkorps hilste byen klokken syv om morgenen.
Det var grått og tett dis og tåke i sentrumsgatene da salutten smalt. 17- mai-komiteen og Grimstad musikkorps startet deretter sin prosesjon gjennom sentrum. Noen få hadde møtt frem for å følge toget.
Tidlig oppe
Blant dem var Steinar Simonsen, slik han har gjort siden han flyttet fra Bergen til Grimstad i 1968.
– Jeg kjente denne tradisjonen fra Bergen, og det var helt naturlig at jeg fortsatte å markere på denne måten da jeg kom til Grimstad.
– Så slik har du stått hver 17. mai i nesten 50 år nå?
– Ja, siden 1968, men jeg må gjøre fratrekk for syv år da jeg ikke bodde i byen, forteller Simonsen.
En annen utflyttet bergenser, stortingsrepresentant Svein Harberg, var også på plass med familie.
– Dette var en tradisjon jeg tok opp etter at jeg hadde vaert formann i 17. mai-komiteen i Grimstad. Da innså jeg at det var jo veldig hyggelig at det sto folk langs ruten, forteller Harberg.
Bekransning
Tradisjonen tro var det kransenedleggelse ved bysten av Henrik Ibsen ved Ibsenhuset. Den ble lagt ned av Anita Estensen, leder av Grimstad Bys Museer, og hun holdt også talen.
Hun minnet om at det ikke var en selvfølge å få feire Grunnlovsdagen, og trakk historiske linjer tilbake til 17. mai 1829 i Christiania. Den gang ble myndighetene så provosert over at folk gikk ut i gatene og sang nasjonale sanger at de sendte inn kavaleriet. Flere ble ridd ned og skadet.
– Fire år senere holdt Henrik Wergeland sin berømte tale ved Krohg-statuen som gjorde ham til prinsen av 17. mai-feiringen, fortalte Estensen.
Hva tenkte Ibsen?
Hun nevnte at flere forfattere har satt sitt preg på dagen. Ikke minst Bjørnstjerne Bjørnson som arrangerte det første barnetoget og skrev teksten til «Ja, vi elsker».
– Hva tenkte Ibsen om 17. mai og Norges grunnlov? Det vet vi ikke så mye om. Men det vi vet er at han var opptatt av de verdiene som Grunnloven bygger på, og da spesielt frihet. sa Estensen.