Mektig da Terje Vigen
Terje Vigen har blitt lest, spilt og tolket av mange, men aldri har diktet fått boltreplass og omfang som i Fjaereheia.
Sjelden har uttrykket om å komme hjem passet bedre. Bare noen lange steinkast fra Fjaere kirke hvor Henrik Ibsen fant graven som inspirerte ham til å skrive Terje Vigen, hadde musikalen premiere tirsdag kveld.
Totalt var over 50 skuespillere, dansere og sangere i sving, både lokale og utenfra, for det krever mye å fylle en massiv scene som den i Fjaereheia. Det er Amalie Nilssen som har regi, mens Ketil Bjørnstad har komponert musikken. Selve diktet skrev Henrik Ibsen i 1861.
Skuespill
Publikum hadde dermed god grunn til å skru opp forventningene, og foran et fullsatt Fjaereheia Amfi, under en stjerneklar himmel, lå alt til rette for en aften full av opplevelser.
Og skuespillere, sangere, dansere og musikere innfridde så absolutt.
Tomos Young i rollen som Terje Vigen tok oss med på en berg-og-dalbane av følelser. Slik diktet også gjør. Likeså blåste hans kone, spilt av Ingeborg Haakonsholm, stadig friske emosjonelle pust i stykket. For ikke å glemme unge Linnea Sunde Mortensen som med ansiktsuttrykk og dans tolket Anna på en fantastisk måte.
Vakker scene
Komponist Bjørnstad, som selv sitter bak flygelet, har jobbet knallhardt med musikken i sjuåtte måneder. Det er ikke lenge for et så omfattende stykke. Likevel satte den pulserende og dirrende musikken definitivt stort preg på forestillingen. Samspillet mellom musikken og stykket var sågar godt regissert og gjennomført, og man fikk aldri følelsen av at det ene dro det andre videre, slik det fort kan gjøre.
Forestillingen hadde et storslått bakteppe med en scene laget av Elin Nagell Dahl, som sto for scenografien. Et stort seil var satt opp for å illustrere forskjellen fra den britiske korvetten til Terje Vigens lille sjekte, mens sjøen, hvor danserne sørget for å vise havets brutale og varierte karakter, ble et naturlig midtpunkt.
Mot slutten av forestillingen kunne man se flere våte øyne. For i diktet om Terje Vigen møter man det meste: Nød, desperasjon, hevn, kjaerlighet, tilgivelse og mye, mye mer. Og i musikalen fikk regissør Nilssen og alle involverte fram hele spekteret.
Superlativer
Derfor var det ikke overraskende at naermest samtlige av de rundt 1000 frammøte virket imponerte over det de hadde sett i Fjaereheia. Heftig, fantastisk og strålende var noen av superlativene som kom ved utgangen. Flere slo også fast at det ikke var nødvendig å kjenne Henrik Ibsens dikt ut og inn før man så musikalen.
– Nå er jeg bare lykkelig. Jeg er så takknemlig for alle menneskene som gir alt. De har jobbet i hele natt for å få de siste bitene på plass. Folk gir fra innerst i sjelen. Jeg er dypt, dypt takknemlig, sa regissør Amalie Nilssen etter premieren.
Hun kunne også fortelle at det ble tid til en liten og intensiv premierefest.
– Hver dag blir en premiere for oss, så vi kan ikke hvile selv om det gikk bra første dag, sier hun.