Har brukt 800 timer på sjekta ingen ville ha
For nesten to år siden fikk en kameratgjeng fra Holviga øye på en sjekte som lå like under overflaten i Reddalskanalen.
Der hadde den ligget i ett år. Det ble starten på naermere tusen arbeidstimer, men også starten på et nytt liv for tresjekta.
Det var nemlig ingen som ville ha noe med den gjenglemte båten å gjøre. Guttene spurte høflig om de måtte betale noe for den, men fikk i stedet betalt 500 kroner av grunneier for å ta den med seg.
Ringte på døra
– Vi ringte på døra, og da sa han at vi kunne få 500 krone om vi fjernet den fra tomta. Da slapp han å styre med det, sier Tore Kvås.
Den gangen var de ikke klar over hvilken jobb de sto overfor.
– Nei, det har vaert veldig mye mer enn det vi trodde. Man blir litt lei når man pusser ti timer i strekk, sier Kristian Tvergrov mens de andre nikker samstemt.
Den øvrige besetningen på sjekta «Oi» er Eivind Slettene og Jonas Østerholt. Samtlige er laerlinger på veien mot å bli bilmekaniker. Derfor har det vaert interessant å jobbe med en gammel Marna-motor fra 30-40-tallet.
– Den har vi demontert til den minste lille skrue, og deretter rengjort, malt og satt sammen igjen, sier Østerholt.
Pause
For det har tatt tid. Guttene aner ikke hvor mye, men anslår at de har brukt 200 timer hver, totalt naermere 800 timer.
– Men vi har gjort det sammen, ikke én og én. Da går det litt fortere. For en stund siden ble vi drittlei, så da måtte vi ta en lengre pause, sier Slettene.
Siden de plukket opp båten fra Reddalskanalen har de gjort mye. Først måtte båten tørke i nesten ett år. Deretter måtte hele båten skrapes, pusses og oljes. De måtte legge nytt gulv, nytt dekk og mye, mye mer.
Til tross for mye jobb er ikke sjekta hundre prosent sjødyktig ennå. Så langt har det kun blitt én tur. Det var til gjengjeld på selveste Sankthans. Fremdeles er det en del plukk som gjenstår i motoren. Den sliter litt på enkelte turtall, og magneten som skal gi optimal gnist må jobbes med.
– Vi har kjøpt motordeler av en kar i Vikkilen. Det er mange som har gitt oss råd og tips innimellom. Mange synes det er gøy når de ser hva vi holder på med, sier Østerholt.
Vindu fra 1870
Og det er flust av detaljer å legge merke til på båten. De nye benkene er laget av planker fra et kjøpesenter i Lillesand. De var såkalte pynteplanker som hang på veggen på utsiden. Mahogni-listene plukket guttene med seg fra en gammel båt som skulle destrueres i Oslo. Helt bakerst i båten har de laget en glassdør av et vindu som er fra rundt 1870.
– Vi laerer jo mye av dette. Det er skikkelig «old school», smiler guttene.
Framover en planen å få båten hundre prosent. De erkjenner nok at uansett hvor mye de jobber på båten, så vil det alltid gjenstå noe småtteri.
– Vi kommer nok aldri helt i mål. Det vil alltid vaere noe arbeid, fastslår de.
Derfor har de satt seg ett klart mål for de neste månedene: Trebåtfestivalen i Risør 4. august. – Det må ta litt tid? – Ja, det tar fort ti timer med de fem hestekreftene vi har.
– Men det er et mål. Det er langt, men vi får ta noen stopp, fortsetter Østerholt.
I sjekta sitter det en Marnamotor med fem hestekrefter. Med en toppfart på fire knop sier det seg selv at turen til Risør kan bli lang.
Men dersom de kommer seg til Risør håper guttene at de vet hvilken type sjekte de har restaurert.
Kan du hjelpe dem? Saken fortsetter på side 16.