Elisabeth satser på rosa verksted
Da Elisabeth Heien hadde tatt fagbrev som blikkenslag, var drømmen å starte opp for seg selv og ha en rosa varebil. Bilen er klar og 1.september åpner verkstedet.
Med rosa varebil og rosa skrift på døra, ønsker nyutdannede Elisabeth Heien snart velkommen til sitt eget blikkenslagerverksted. Som eneste jente i sitt fag på Sørlandet, gleder hun seg til jobben.
Svennebrevet som blikkenslager tok Elisabeth Heien i januar/februar i år, og siden har hun leid seg inn til de som trenger henne.
– De siste månedene har det bare blitt mer å gjøre, det er veldig moro, sier hun. I disse dager er hun i ferd med en stor jobb i Arendal, 550 meter med vindusforingsbeslag på Sam Eyde. Og det haster å blui ferdig, for snart blir hun sin egen herre. Fra 1. seotember driver hun sitt eget verksted i Sømsveien på Fevik.
– Der kan jeg vaere mer tilgjengelig for mine kunder, sier Heien. Blikkenslageren jobbet først som frisør, men det synes ikke var så spennende. Hun hadde lyst å finne noe som var mer variert, og endte opp med blikkenslager.
– Pappa mente det var en dårlig ide, jobben var møkkete og det var noe for gutter. Det var noe som tente meg, og tenkte jeg ville prøvde det, sier Heien, som alltid har vaert opptatt av hår og sminke, og brukte to timer på badet før hun gikk ut døra.
– Jeg trives utrolig godt med dette, og jeg har en vanvittig interesse for faget. Jeg lager og monterer pipebeslag, bunntekking av tak, blikk på fasader, og alle beslag til hus. Og så lager jeg postkasser og kobberroser, det er mer hobby. Har folk en kul ide så gjør vi det og, sier hun. Nå er maskinene kjøpt inn, både en knekkemaskin og en saks, samt valser og andre ting.
– Så lager jeg det jeg ikke har. Nå sveiser vi på saksa for å modifisere den litt, sier hun. Hun merker godt at det har spredd seg at hun er jente i dette faget.
– Det er ingen andre jenter som jobber som blikkenslager her nede. Jeg skjønner det, det er mye pirk, tunge ting, grisete og slitsomt, men veldig moro, sier hun..
– Og pappa har nok skjønt at han ikke må si at jeg ikke burde gjøre ting, for da må jeg bevise at det går, ler hun.