Jorun Stiansen er klar for rampelyset igjen
Med drømmen i hånden tok Jorun Stiansen den tøffe avgjørelsen om å flytte tilbake til Vennesla for å finne tilbake til den Jorun som folk hadde blitt så glad i.
For ikke lenge siden ble det klart at Jorun Stiansen er en av kjendisene som snart skal svinge seg på parketten i «Skal vi danse». Og på bred Vennesla-dialekt understreker hun at hun føler seg som en grimstadjente.
– Jeg føler meg veldig hjemme i Grimstad, sier Jorun Stiansen på telefon fra Oslo, hvor øvingen er i gang.
– Jeg fronter produktene til butikken Litt anna, og det gir meg en god følelse. Hele gjengen her inne går og ler av meg, for hver dag kommer jeg med et nytt slagord på t-skjorta, og alle prøver å snakke grimstaddialekt, ler hun, og viser til t-skjortene hvor det står at glassmaneder ikke er farlige og man ikke må gå baklengs på brygga.
Trakk seg vekk
For 12 år siden sto Jorun Stiansen og Tone Damli Aaberge side om side på scenen da Jorun ble utropt som vinner av «Idol» 2005. Deretter gikk hun rett i studio, hvor hun jobbet med et album som skulle ut allerede høsten etter. Albumet solgte til gull, og havnet på andreplass på VG-lsita. Året etter var Jorun på spillerjobber og intervjuer, og gjorde det hun skulle i forhold til plateslippet.
– Men jeg kjente det hadde vaert et enormt publikumstrøkk. Det var drømmen min som skjedde, men jeg følte ikke jeg klarte å holde tritt med tempoet. For det var et ekstremt tempo, og jeg var ikke forberedt på det trøkket, sier Jorun.
Hun ville heller ikke skuffe noen, verken samarbeidspartnere eller fans. Derfor ga hun alt, selv om hun til tider var totalt tappet for energi.
– I 2009 sa jeg at «nå må jeg få lov til å puste igjen», få tid til å bli bare Jorun igjen, få tid til å komme hjem til foreldre, besteforeldre og venner, og kjenne på trygge og gode rutiner. Jeg ville bli den gamle Jorun igjen, den Jorun som alle var blitt glad i og som folk stemte på under «Idol», sier Jorun om den tøffe tiden.
På slutten var hun så sliten at hun gikk på autopilot, og ville bare hjem og hvile. Alt handlet om å finne tilbake til den gode energien, vise at hun hadde noe å gi, og bidra med.
Fysisk trening
Så hun slapp drømmen sin, flyttet hjem til Vennesla og roet ned. Hun begynte i ny jobb, og traff Egil Furre. I 2010 flyttet Jorun til Grimstad. Hun jobbet med ungdom, sang og musikk, og stortrivdes.
– Det har vaert King Kong-gøy, og på Moonlight er jeg enda, sier Jorun entusiastisk.
Innimellom har hun også utdannet seg til PT, og har jobbet som personlig trener ved Stamina i Grimstad.
– Jeg har alltid vaert hektet på fysisk aktivitet, så jeg tok den utdannelsen fordi jeg ville ha et nytt bein å stå på, sier Jorun. Nå er hun klar for noe av det livet for hun forlot for mange år siden, rampelyset, møte med publikum og presse. Men det er hun også veldig klar for denne gangen.
Angrer ikke
– Jeg har aldri tenkt at jeg har angret på noe, jeg tror at de valgene jeg tok hele veien, det har satt meg i den posisjonen jeg er i dag. Det gjelder ikke bare for meg, men i alle jobbsammenhenger, at man tør å i si i fra. Jeg var 21 år gammel, jeg var helt ny i bransjen, og hadde oppnådd drømmen. Da hadde jeg ikke lyst til å si at jeg ville hjem. Så man fortsetter å presse seg, sier Jorun. Men hun laerte mye, fikk nye bekjentskaper og ny kunnskap. Selv om hun aldri la opp, eller sluttet, trengte hun den pausen hun tok.
– Og musikken har vaert med meg hver dag siden. Nå har jeg laert å lytte til meg selv, og når man ikke har det greit må man si i fra og vaere aerlig med seg selv. Men det er vanskelig, når man står med drømmen i hånda. Så jeg er ganske stolt av at jeg gjorde det, og det sier jeg til ungdommene jeg jobber med også. Det gjør ikke noe å gå på trynet, å ligge langflat og si du er sliten. Det som betyr noe er hvordan du velger å reise deg igjen, sier Jorun.
Perfekt tidspunkt
Å bli spurt om å vaere med i «Skal vi danse», var et perfekt tidspunkt, syns hun selv.
– Jeg har vaert klar et par år nå, men jeg stoler på at ting skjer når det skal. Jeg ble så stolt og glad da de spurte, det beviste at valget jeg tok i 2009 var riktig. Alle sa jeg kom til å bli glemt om jeg dro hjem til Vennesla, men magefølelsen sa det var riktig. Så jeg er veldig stolt, innrømmer hun. Nå er det fullt fokus på dansing resten av høsten, og hun håper grimstadfolk stemmer henne frem så hun kan representere Sørlandet på parketten så lenge som mulig.
– Det er sykt digg å vaere foran kamera igjen, ler hun på telefonen. Hun stortrives i sin nye hverdag, i en leilighet på Frogner, og flere timer med dans hver dag.
– Jeg trodde det kom godt med at jeg er i god form, men det er noen posisjoner som jeg omtrent ikke forstår. Jeg har rytme, men å danse organisert og i system har jeg ikke gjort før, sier hun.