Flytter til Indonesiaog blir der i fire år
Marthe (26) og Steffen Dyve (28) legger snart ut på en reise utenom det vanlige. I oktober tar de med seg Sara (2 måneder) og Tobias (2), og flytter til den andre siden av jordkloden.
De er utsendinger for Norsk luthersk misjonssamband (NLM) til Indonesia, og skal jobbe med helsefremmende arbeid samtidig som de drive forkynnelse.
Lørdag var det innvielse av de to utsendingene i Misjonssalen med 200 mennesker til stede. Da var det også dåp.
Med den høytidelige delen av forberedelsene unnagjort, skal de nå bruke tiden fremover på å gjøre seg klare til en spesiell reise.
For det er ikke noen ferie den lille familien skal ut på. De har inngått en fireårskontrakt med NLM, og mye er usikkert om oppholdet i Indonesia.
De første 7–8 månedene skal de tilbringe på språkskole og laere om både språket, landet, kulturen og folkene
– Etter språkskolen skal vi ut i arbeid. Vi vet ikke helt hvor i Indonesia vi skal vaere, så det gleder vi oss til å finne ut av, sier Steffen Dyve.
Kona Marthe er helsesøster, og skal jobbe med helse for små barn og for kvinner. Selv jobber han som barne- og ungdomsarbeider i Misjonssalen og på Drottningborg. Han skal jobbe med barn og ungdom i Indonesia.
– Vi skal drive med helsearbeid, men også forkynnelse. Vi synes folk skal få muligheten til å få høre om den kristne tro. Så kan de selv velge, sier han.
Bistandsfolk
Tidligere brukte man begrepet «misjonaerer», men det er ikke ekteparet Dyve.
– Vi reiser for å jobbe med helse, for det er et samfunn hvor det trengs. Det er steder hvor det ikke har vaert så mye besøk, og hvor vi stusser over hvordan man behandler kvinner og barn.
– Jeg reiser for å jobbe som helsesøster, så kommer det andre i tillegg. Vi reiser ut som bistandsfolk, sier Marthe.
Seremonien for de to lørdag har lange tradisjoner, men har endret navn i takt med tiden.
– Før het det misjonaerinnvielse, nå er det innvielse for utsendinger, sier Steffen.
Valget om å reise ut som utsendinger tok de to for flere år siden. Grunnlaget ble lagt da de begge ble kristne på Kristen videregående skole sør i Lyngdal.
– Allerede da fant jeg ut at jeg ville ut og fortelle verden om Jesus. Så er vi begge reiselystne og eventyrlystne, sier Marthe. – Har dere vaert der før? – Nei, vi har aldri vaert i Asia, så det blir spennende. Vi har vaert der med Google earth, sier Marthe og smiler.
– Det siste halvåret har det vaert mye papirarbeid og forberedelser. Vi skal leie ut huset og har solgt bilen. Det er mye som skal ordnes når man skal vaere borte i fire år, sier Steffen.
– Hvordan tror dere det blir det med barna?
– Det er det som gjør at vi er spent, sier Marthe.
– De skal gå litt i barnehage og med barnepike. Jeg tror de tilpasser seg enda raskere enn oss voksne. Det største offeret er at besteforeldrene og familien blir igjen i Norge. Vi håper på besøk, og heldigvis reiser vi ut i 2017, ikke i 1850, så det finnes Skype, sier Steffen.
– Det blir fint for Tobias å komme tilbake når han skal begynne på skolen, sier Marthe om sønnen, som drar ut som toåring og kommer hjem som seksåring.
– Det er internasjonal skole der, men det blir fint å vaere her sier Steffen.
Sjeldnere enn før
Mens det tidligere var mange norske som reiste ut på denne måten, er det ikke slik i dag.
– I Norge er det veldig mange faerre enn før som reiser. Det er mye man kan si om det. Det er ikke bare negativt. NLM hadde 600 misjonaerer på det meste, og det var 200 bare i Etiopia. NLM er kanskje størst i Norge, men bitte små i verden, sier Steffen.
Han anslår at det i Indonesia vil vaere cirka 20 med stort og smått når de kommer til landet.
– For noen er dette veldig fremmed og rart, men vi tror vi gjør veldig rett i å gjøre det. De fleste synes det er veldig spennende. sier han.
– Hvis noen reagerer, er det helst på grunn av at vi reiser med små barn. Jeg tror kanskje mange har en drøm om å gjøre noe annerledes med livet, og vi synes det er bra, sier Marthe. – Folk er utrolig støttende, sier Steffen. Under oppholdet i Indonesia planlegger de to å holde kjente i Norge oppdatert med en instagramkonto de har kalt ”Team Dyve”.
– Er det noe dere vil savne, i tillegg til familien?
– Absolutt. Jeg vil savne årstidene. Og privatliv. Det bor jo 200 millioner mennesker der, sier Marthe.
– På vinteren her savner vi sol og varme. Det får vi jo nå. Vi får mye, også, sier Steffen.
Han er ikke bare opptatt av hva de tå får og mister, men av hva de kan gi.
– Vi håper vi kan gjøre en forandring. Det er det stort ønske. Å vaere med og bidra.