Står samlet mot saernorsk skatt
Kjetil Thoresen, gründer og daglig leder av Sørlandslisten AS, fortviler over det norske skattesystemet med formueskatt på arbeidende kapital og frykter bedriften hans om få år knekker ryggen som følge av reglene.
Kjetil Thoresen har bygget opp produksjonsbedriften Sørlandslisten AS fra grunnen av som gründer. Hver eneste dag har han sett hvor ødeleggende den norske formueskatten på arbeidende kapital er. Stortingsrepresentant for KrF, Kjell Ingolf Ropstad, gir ham full støtte.
– Det lille overskuddet jeg har er en lek med tall, og det er så demotiverende å gå på jobb når vi blir møtt av denne skatten hele tiden.
Dette sier Kjetil Thorsen, gründer og daglig leder hos Sørlandslisten AS, på Bergemoen. Denne dagen har han fått besøk av stortingsrepresentant for KrF i Aust-Agder, Kjell Ingolf Ropstad, og de to kunne neppe vaert mer enig i saken. Mens Thoresen som industrileder opplever konsekvensene av den forhatte norske skatteregelen om såkalt formueskatt på arbeidende kapital hver eneste dag, har Ropstad og hans parti i mange år kjempet en hard kamp i Stortinget for at denne skatten skal reduseres, og aller helst forsvinne. For begge to er enige om at akkurat denne skatten er dypt urettferdig og rammer helt annerledes enn det den burde.
Treffer ikke dem den skal
Ifølge Thoresen er poenget med den å ramme styrtrike industrieiere som Kjell Inge Røkke og andre, mens den i virkeligheten gjør det svaert vanskelig for en lang rekke mindre bedriftseiere og gründere, som Thoresen selv, over hele landet.
Poenget med denne norske skatteregelen er at i tillegg til at industrieiere må betale skatt på formuen sin fra bedriften, av overskuddet de eventuelt klarer å få, må de også betale skatt hvis de eier maskinene, traktorene eller fiskebåtene som de bruker i bedriften. Og bygget som bedriften drives i, hvis de eier dette også.
Alt dette rammer Kjetil Thoresen hardt. For det første har han i snitt kjøpt inn maskiner for rundt en million kroner i året, og de siste årene har han investert fem millioner kroner i moderne maskiner. For det andre kjøpte han i 2012 bygget som bedriften hans holder til i. Dette gjør at han blir hardt staffet av denne skatteregelen.
– I tillegg øker denne skatten mye hvert år for min del ettersom jeg betaler avdrag på lån på bygget. Da sier myndighetene at verdien av bedriften min øker, og dermed øker denne formueskatten også, sier Thoresen.
Må betale uansett resultat
– Det som også er så spesielt, og urimelig, med denne skatten, er at en må betale det uansett resultat eller hvordan det går med lønnsomheten i bedriften. En må ikke betale bare ved overskudd, men ved underskudd også. I fjor fikk jeg for eksempel et lite overskudd på rundt 230.000 kroner, men må betale nesten 300.000 kroner i denne formueskatten på arbeidende kapital. I tillegg til de andre skattene jeg betaler, sier Kjetil Thoresen.
Han forteller også at de fem første årene med denne bedriften gikk han i underskudd.
– Jeg levde under fattigdomsgrensa, og måtte leve på kona. Dette var en svaert krevende økonomisk situasjon for vår familie, sier han.
Thoresen legger til at han betaler sin skatt med glede, men at han synes denne saernorske skatteregelen rammer urettferdig og ikke slik den var tenkt.
Det gjør det også svaert vanskelig og krevende i konkurransesammenheng med for eksempel utlandet, og da saerlig med landene i Baltikum og Polen. Der har de også en stor treforedlingsindustri. Thorsen forteller nemlig at siden disse landene er med i EU, får de store støtteoverføringer fra EU når de kjøper inn maskiner, også brukte. I tillegg er lønnsnivået mye lavere i disse landene enn i Norge.
Frykter for fremtiden
– Det gjør det nesten umulig å konkurrere med dem, og når vi i tillegg har denne norske skatteregelen på toppen, går det nesten ikke. Det finnes nesten ikke slike produksjonsbedrifter som dette igjen i Norge i dag, og om noen få år er det stor fare for at de få som er igjen er lagt ned, sier Thoresen.
– Noe annet som er spesielt med denne skatten er at den bare rammer de som bor i Norge og som eier bedrifter. Hvis en bedrift blir kjøpt opp av utlendinger, slipper de å betale den samme skatten, sier Kjell Ingolf Ropstad
– Gründerfiendtlig
Ropstad og KrF har som sagt kjempet mot denne skatten i mange år. Han mener Kjetil Thoresen er et veldig godt eksempel på en gjennomsnitts bedriftseier i Norge som kommer veldig dårlig ut med denne skatten.
– Slik gründere som Thoresen skaper ofte små og mellomstore bedrifter, og de lider under denne beskatningen. Vi synes det er helt greit at de skal betale skatt av lønna deres, på eventuelt overskudd, utbytte, ja også på luksusyachter og luksushytter, men ikke på maskinene og bygningene i bedriftene. De skaper jo arbeidsplasser som er veldig viktige, sier Kjell Ingolf
Ropstad.
Han er derfor glad for at partiet i fjor fikk Ap, V og regjeringen med på et skatteforlik der det ble vedtatt av skattesatsen skal senkes fra 100 til 90 prosent, men sier de håper den kan bli redusert til 80 prosent for så å forsvinne helt.
– Tesla, som har store haller der de produserer bilene sine, kunne aldri klart seg i Norge. Det viser at Norge er gründerfientlig, og jeg blir så provosert og overgitt over motstandne mot å fjerne denne skatten, sier Ropstad.