Byggeskikk og valgets kvaler
– Å e det med di, det der må vel vere greit!
Johannes har fordyba seg i debatten om udbygging på Odden. Han kan ikkje sjønne åffer folk protesterer på udfominga( om mi kan stole på tegninga i Adressa) av det nye Bårsenteret med leiligheder i vannkanten.
Kommunen har jo det de kaller for estetistiske regler, og Johannes meiner de har følgt de i den herre sagen. Det står at «nybygg skal vise respekt for eksisterende byggeskikk, og bidra til å fastholde og sammenfatte denne byggeskikken.» Arkitektene har, meiner Johannes, og sikkert au kommunen og politikkerne, tatt hensyn til Odden-senteret når de godkjenner tri tarmblokker som første møde med sørlandsbyen fra sjøen. Dessuden, det må jo vere gildt for bådfolket fra Oslo, som kanskje har abstinens, å møde et mini Aker brygge når de kommer til byen vår. Nå blir det jo ikkje plass til så mange båder etter hvert, for børshaiene kommer jo inn i havna i større og større ubetalte formueskatter etter hvert. Det står au i estetikken at
«Havneområdetbyens identitet ..... som bestemmer sørlandsby.» og sikkert Johannesde som bestemmer meiner, ligger au, minst at to sørlandsbyenhundre meter vannkanten,unna de nyeog behøver blokkene derfor i ikkje å bli tatt hensyn til. Nå holde må opp!de suremi kan kritikkerneikkje leve i fortida, selv om mange meiner at Sorenskrivergården er den fineste bygningen i havna. Det var gildt at det herre kom opp nå, sånn at respekten for politikkere og byggemyndighedene øger nå før valget. For Johannes og e hadde ikkje tenkt å stemme den herre gangen, men nå har altså de lokale forholdene gitt oss ny inspirasjon. Når det gjelder valgkampen er det jo sånn at en del politikkere liger bedre å sjelle ud modstandere enn å snakke om sagene. Noen, som Listhaug og Vedum for eksempel, de gliser enda mer jo mer de blir tråkka på. De har ikkje sjønt å moderne valgkamp dreier seg om. De driver og maser om politikkens innhold mens enkelte modstandere helst snakker stygt om de. Noen politikkere her på berget har ennå ikkje lert av Donald Promp i Amerika. Det tar bare litt tid. Siden mange politikkere
snakker mer om modstandere enn det de meiner sjøl om innvandring, udenrikspolitikk og andre sager som de ikkje liger å snakke om, har det den herre gangen vaert vanskelig for Johannes og me å vide hvilken stemmeseddel mi skal legge i urna. Mi tenkte altså først å holde oss hjemme, men det er feigt og galt ikkje å delta, så derfor: