Historisk disputant
Gro Frivold (52) er den første som har gjennomført disputas på fakultetet for helse- og idrettsfag på Universitetet i Grimstad.
Den tidligere intensivsykepleieren har i fem år jobbet med doktorgraden som ble disputert på UiA mandag for drøyt to uker siden. I doktorgradsavhandlingen har Frivold undersøkt erfaringene til pårørende til akutt og kritisk syke pasienter i forbindelse med innleggelse på intensivavdeling på sykehus.
– Det var en veldig spennende dag. Jeg var utrolig spent på forhånd, for man vet at man må prestere og presentere det man har jobbet med i fem år på tjue minutter, sier Frivold.
Massiv støtte
Grimstad-kvinnen hadde imidlertid god støtte. Vanligvis er det kun naermeste familie og enkelte andre som har mulighet til å overvaere en disputas, men i dette tilfellet, hvor Frivold fikk gjøre det på «hjemmebane», hadde hun rene supportergjengen i salen. Rundt 90 personer hadde fylt opp seteradene for å følge den historiske disputasen.
– Det var helt spesielt, for hvis man disputerer i Oslo, Bergen eller Trondheim, så kommer kanskje bare de aller naermeste. Her kom det kolleger fra de siste 20 årene og mange andre. Det ble en voldsom oppslutning, og det føltes naturligvis som en enorm støtte, forteller Frivold.
– Kan du fortelle hvorfor denne disputasen var så spesiell?
– På Universitetet i Agder har fakultetet for helse- og idrettsfag sitt eget doktorgradsprogram. Dette er første gang noen på dette programmet har disputert i Grimstad, forklarer hun.
Frivold forteller at hun både er sliten, lettet og stolt etter å ha gjennomført doktorgraden.
– Det er litt uvirkelig. Dette har gått over så lang tid, og nå har man plutselig gjennomført.
Gleder seg til samarbeid
Gjennom de fem årene har hun gjort mesteparten av arbeidet alene. Hun har reist rundt i landet og intervjuet pårørende av intensivpasienter, laget spørreskjema og bearbeidet data. Etter fem år omtrent på egen hånd, ser hun nå fram til å samarbeide med andre.
– Jeg gleder meg til å gå inn i et forskningsarbeid med flere forskere. Man kan jo kalle doktorgraden en forskerutdanning, så det er jo nå på mange måter jobben starter, sier hun.
Det blir imidlertid ikke mye som endrer seg i hverdagen. Hun skal fortsette å undervise sykepleiestudenter og følge opp studenter i praksis.
– Det er det jeg synes er givende og inspirerende. Og ikke minst skal jeg følge opp studenter som tar videreutdanning i intensivsykepleie. Det er jo mitt hjertebarn og det jeg kan best og har mest erfaring fra, sier Frivold.
Søvnløs
Etter en intensiv periode fram mot disputas, kan hun nå senke skuldrene. Blant annet ble det ikke søvn natten før hun skulle forsvare avhandlingen.
– Det har vaert en stor utfordring, men samtidig synes jeg det er viktig at arbeidet får den oppmerksomheten man føler det fortjener.
Selve doktorgradsavhandlingen viser at de fleste pårørende var svaert fornøyd med ivaretakelsen under intensivoppholdet. Samtidig er det enkelte områder som kan forbedres. Det knyttes til kommunikasjon og pårørendes mulighet for å vaere inkludert og deltakende.
«Saerlig i de prosesser der det tas beslutninger i behandlingen ønsker pårørende større involvering. Kvalitet i relasjoner mellom intensivpersonalet og familiemedlemmene beskrives som avgjørende», skriver Frivold i sin oppsummering av avhandlingen.