– Den har kommet for å bli
Forsker Anders Jelmert drar langs hele kysten for å laere mer om stillehavsøstersen, som dessverre har etablert seg langs norskekysten.
– Det er jo en fremmed art som er svartelistet og vokser aggressivt, men samtidig noe som kan spises, fastslår forsker ved Havforskningsinstituttet, Anders Jelmert.
Han og Torstein Harboe skal fram til starten av oktober jobbe seg langs kysten opp til Hvaler. På veien skal de lokalisere, måle, veie og registrere stillehavsøsters, som er fryktet for sine sylskarpe folder.
– På grunn av en ganske kald sommer virker det ikke som det har kommet så mye mer de siste månedene, men det er for tidlig å si noe sikkert, sier Jelmert.
Måler østers
Ved hjelp av en ramme på én kvadratmeter kan de med ganske stor grad av nøyaktighet si noe om bestanden av stillehavsøsters langs kysten. Denne slipper de ned på bestemte steder og måler antall stillehavsøsters inne i rammen.
– Det kan variere fra ingen til veldig mange, sier Harboe.
I tillegg blir alle østersene målt og veid. På utvalgte steder tar de også med seg deler av østersen til analyse.
– Vi prøver å finne ut hva som gjør at østersen slår seg ned bestemte steder. Det vi vet er at den stort sett kun trives på dybder ned til halvannen meter, forteller Jelmert, som samtidig oppfordrer alle til å plukke stillehavsøsters ved populaere badesteder.
Har etablert seg
Adressa får lov til å vaere med på en tur ut i båten. Jelmert og Harboe tar sikte på en bukt ytterst i Morvigfjorden.
Jelmert vasser uti og i løpet av fire-fem minutter har han funnet mange av den fryktede stillehavsøstersen. Noen er små, andre store, men det er ikke tvil om at arten har fått fotfeste.
– Denne er tre-fire år, mens disse er døde, forklarer Jelmert i det han viser fram fangsten.
Det er ingenting som tyder på at stillehavsøstersen kommer til å trekke seg tilbake fra norskekysten. I stedet er den på vei til å bli et stort problem. Enkelte steder sørover i Europa har populaere badeplasser blitt stengt av på grunn av østersen.
– Nei, det er ikke håp. Den er etablert, så nå må vi finne måter som gjør at vi klarer å holde bestanden nede. I tillegg ser vi naermere på hvor de trives best, for den kan spises og dermed kan det drives naeringsvirksomhet. Det kan også vaere en måte å holde bestanden under kontroll på, sier Jelmert. Han understreker at man bør vaere forsiktig med å spise selvplukkede østers.
Til Hvaler
Forskerteamet har lange dager foran seg. Fra Rogaland i vest til Hvaler i øst skal stillehavsøstersen dokumenteres.
– Det er klart mest i Vestfold, men faktisk en del naermere Hvaler også. – Hva med Grimstad? – Det er en del, men det er langt mer lenger nord.