Tidlig innsats for barna
Kommunestyremedlem Marit Grefstad (Ap) spør i dette innlegget om hvor mange bekymringsmeldinger barnevernet har fått fra barnehagene i 2017. Hun ber ordføreren svare.
Lesernes mening: Jeg leser fra kommunedelplan skole om at tidlig innsats i skoler, barnehager og i andre sektorer er et gjennomgående tema i nasjonale føringer og i flere av kommunens planer. Dette er en innovativ tilnaerming, som skal utfordre vante måter å tenke og handle på.
De mest utfordrende sidene ved tidlig innsats hand er om det som er i ”mellomrommet” mellom tjenester, sektorer og profesjoner. Tidlig innsats krever derfor aktivt samarbeid og utviklingsarbeid på tvers av faggrensene.
I skolesammenheng vil begrepet tidlig bety et ønske og en vilje til å følge et føre var-prinsipp. Men begrepet tidlig innsats kan også bety at man griper tidlig inn ved mistanke om, eller avdekking av, vanskeligheter og problemer hos en elev.
Skolens laerere klarer ikke alene å løse alle elevenes vanskeligheter, men er ofte avhengig av veiledning av, samarbeid med og hjelp fra andre profesjoner. I forskningsprosjektet ”En vanskelig start” (2013) skriver Torunn Olsen blant annet: ”… det er betydelige mangler i det forebyggende og tverretatlige samarbeidet for småskolebarn som fører til at utsatte barn ikke får den hjelpen de trenger. Det er fortsatt mange tette skott mellom de ulike etatene”.
I Grimstad vil man i planperioden styrke det forebyggende og tverrfaglige samarbeidet, heter det i plandokumentene.
I kommunedelplan for helse og omsorg; «Fra passiv hjelp til aktiv mestring» heter det at
helse - og omsorgstjenestene kan bidra med innsats for å unngå at problemer oppstår gjennom det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Når et problem har oppstått eller blitt avdekket er målet å sikre hjelp på et tidlig stadium, et lavest mulig tjenestenivå og sikre et mest mulig aktivt og selvstendig liv for brukerne. Dette kan gjøres gjennom den praksis og de tiltak som allerede eksisterer. Det kan også gjøres gjennom å endre eller videreutvikle gjeldende praksis eller ved å igangsette ny praksis og nye tiltak.
Tidlig innsats handler også om samarbeid mellom tjenester i sektoren og på tvers av sektorer, og utvikling av tjenester i samarbeid med andre. Det handler om å rokke ved grensene til de enkelte tjenestene og virksomhetene ved at det er lov å mene noe om andre sine tjenester uten at noen blir fornaermet.
Det må arbeides for mykere profesjonslinjer og tøyelige
virksomhetsgrenser, og for åta felles ansvar for resultatet. I dette arbeidet skapes endring som gjør at barn og unge kan utvikle seg fysisk, psykisk og sosialt uten behov for hjelp, eller at en kan komme tidligere inn med gode tilbud når behov for hjelp oppstår både hos barn, unge, voksne og eldre.
Tidlig innsats i denne planen blir altså en måte å tenke på, et verdivalg, som skal prege tjenestenes praksis og strategier for alle aldersgrupper og på alle nivåer.
På bakgrunn av disse plandokumentene ber jeg ordføreren gjøre rede for følgende:
1. Hvor mange bekymringsmeldinger har barnevernet fått fra barnehagene i 2017?
2. Hvor mange bekymringsmeldinger har barnevernet fått fra skolene i 2017?
3. Hvor mange saker er det per saksbehandler i barnevernet i Grimstad nå?
4. På hvilken måte gir barnevernet tilbakemelding til barnehager og skolene etter at de har fått en bekymringsmelding, og hvorfor har man denne praksisen?
5. I hvilken grad er det en dialog som beskrevet ovenfor mellom barnevernet på den ene siden og barnehagene og skolene på den andre?