Vil lage dokumentarfilm om livet i Strandfjorden
Sjøfartsindustrien i Strandfjorden er for mange en ukjent historie. Anders J. Hagen og Michael Terje Brandt ønsker å gjøre noe med det.
De to er nemlig i gang med planleggingen av en dokumentarisk film om stedets og verftenes historie. Fra det store skipet «St. Oluf» som ble bygget på 1500-tallet, helt fram til «Polykarp» som ble ferdigstilt på slutten av 1800-tallet.
– Dette er en utrolig interessant historie, og en historie som kanskje har kommet litt i skyggen av annen sjøfartshistorie i kommunen. Vi ønsker å få fram rollen Strandfjorden hadde lokalt og nasjonalt, sier Anders J. Hagen.
Det er Hagen som står for ideen. Han er fra Østlandet, men har i hele sitt liv feriert i Grimstad. Derfor har han også blitt fascinert av byens historie.
– Jeg har alltid vaert nysgjerrig på historien i Strandfjorden. Helt fra jeg var liten og vi kjørte forbi da vi var på ferie. Samtidig er engasjementet basert på en akademisk interesse for kulturhistoriske tema, sier Hagen, som har en bachelorgrad i kulturutdanning fra Høgskolen i Telemark.
Med seg på laget har han fått produsent Michael Terje Brandt. Da han fikk høre forslaget fra Hagen under et møte i kunstforeningen, tente han umiddelbart på ideen.
Dro til Amerika
Planen for dokumentaren er å fortelle historien gjennom Gunoria Salvesen Hegdekjaer som ble født i 1880. Hun er datter av en av de fremste båtbyggerne i Strandfjorden, Tobias Salvesen Hegdekjaer. Sistnevnte bygget åtte seilskuter fram til sin død i 1895 og var blant de siste som bygget store seilskuter i tre.
– Vi ønsker å fortelle om denne båtbyggeren som er et godt eksempel på alle i bransjen som fikk erfare følgene av overgangen fra seilskip til dampskip. Seilskutene av tre var på vei ut da stålet kom, men i Strandfjorden var det kun tilgang til tre – og ikke stål, forteller Hagen.
Datteren Gunoria utvandret på sin side til Amerika, og det er nettopp på ferden over Atlanterhavet at dokumentaren skal ha sitt utgangspunkt.
– Dette er helt i startgropen ennå. Vi har et ønske om å vise fram Strandfjordens rike og interessante historie, men vi har en stor jobb foran oss med tanke på å skaffe midlene som skal til for å realisere et såpass ambisiøst prosjekt, sier Hagen.
– Samtidig ønsker vi å samle all informasjon vi klarer om Strandfjorden. Det er fremdeles hull som må fylles, fortsetter han.
Optimister
De to oppfordrer til å ta kontakt om man skulle sitte på informasjon, bilder eller annet fra Strandfjorden. Blant annet mangler en del dokumentasjon om Hegdeskjaer etter at verftet brant ned. Samtidig påpeker Hagen at han ikke bare skal se naermere på Hegdeskjaer, men Strandfjorden som helhet.
– Dette er ikke noe som er gjort på 1,2, 3, og det skjønner vi. Men dette er en del av sjøfartshistorien i Grimstad man fremdeles vet relativt lite om, sier Hagen.
Produsent Brandt har allerede begynt å leke med hvilke fortellergrep han ønsker å bruke i dokumentaren.
– Det finnes flere innfallsvinkler her. Det viktigste er at vi klarer å fenge et bredt publikum med denne spennende historien, sier han.
Framover vil tiden med gå på å samle informasjon og jakte finansiering. De ønsker i hovedsak å få med lokale krefter på det omfattende prosjektet.
– Jeg er forsiktig optimist foreløpig, avslutter Hagen.