Lurer på hva en mølle koster
Ideen om å bygge en mølle på Møllerheia mottas med skryt, men også med spørsmål om finansieringen.
Forslaget om en mølle på Møllerheia møtes med begeistring, men også med spørsmål om hva et slikt prosjekt vil koste, og hvilken plass mølla har i historien.
Adressa omtalte tirsdag Stein Gjulem og Esben Moys forslag om å bygge en stolpemølle på Møllerheia. Kommunalsjef Bjørn Kristian Pedersen har stor sans for ideen, og har kjent til den en stund.
– Er ikke dette en fantastisk spennende idé? Jeg oppfatter det slik at de nå vil ta det opp og få en diskusjon. Jeg tror det lar seg gjøre hvis engasjementet er stort nok, sier han.
– Dette er ikke noe som er tatt ut av lufta, for det har stått en mølle der. Mølla var et sjømerke i seilskutetiden, og den kan bli det igjen, hvis den blir bygget, fortsetter han.
Kan bli unik
– Så vidt jeg kan se, finnes det ikke noen slike stavmøller noe sted i Norge, så dette kunne blitt en spennende attraksjon for Grimstad, sier Pedersen.
– Hva kan kommunen bidra med, hvis det blir noe av?
– Kommunen har mange dyktige folk, blant annet håndverkere, og det er mulig at de kunne ha lyst til å gjøre en del, dersom de får lov til det. Men dette må vaere noe mange ønsker. Er det engasjement og støtte, får en det til, mener Pedersen.
Han forventer også at kostnad blir et stort tema i diskusjonen om en eventuell mølle. Det vil trolig bli langt dyrere å bygge en fungerende stavmølle med «innmat».
– Det er klart at det kommer til å bety mye for prisen om man skal bygge det som et sjømerke, eller som en fungerende mølle. Men om man bare bygger den uten innmat, vil det jo bli et spennende rom inni den, som sikkert kan brukes til forskjellige ting.
Også Høyres gruppeleder i kommunestyret Trond Erik Bognø er opptatt av økonomien.
– Jeg vil gjerne høre litt om hvor sterkt denne mølla står i Grimstads historie opp mot økonomiske prioriteringer. Jeg er på ingen måte motstander av ting som kan utvikle byen, men vil gjerne vite mer om det historiske og om kostnadsrammen, men jeg støtter alle gode tiltak som er med å lage turistattraksjoner og skape en god byfølelse, sier han.
– Hva bør kommunens rolle vaere?
– Kommunens må vaere å utrede den historiske siden og en kostnadsramme, men det må vaere en prioritering av viktighetsgrad og hvor mye tid vi skal bruke på en slik ting. Jeg er i utgangspunktet positiv, men vil se det i lys av viktige prosjekter i kommunen, både med tanke på økonomi og andre store byggeprosjekter i kommunen, for vi har mye vi skal ha gjort, sier han.
Varaordfører Per Svenningsen (Ap) er også nysgjerrig på prislappen.
– En må se hva det koster. Hvis Gjulem finner mange gode kroner, får vi se. Det kan bli et landemerke, men vi må se hva vi skal bruke pengene på og hva vi skal prioritere. Han har jo flere ideer, og skal jo ha Hamsunmuseum også. Vi kan ikke få alt på en gang, sier han.
– Hva bør i så fall kommunens rolle vaere?
– Det er det som er spørsmålet. Kan man lage et spleiselag, kanskje? Det kan ikke bare bli kommunen som tar sånne utgifter, en må nok få med flere. Tårnet på Dømmesmoen ble for eksempel vellykket, så om det er noe folk kan kose seg med, og kanskje gå søndagstur til og sitte inni under tak, kan det bli fint, mener Svenningsen.