Vår første hjelpesendingstur til Carbunesti
En stappfull Landcruiser med bare to ledige seter, campingvogn full av bleier, sykler, klaer og hva man kunne få puttet inn. Men vi klarte greit å sove og spise. Ferden gikk gjennom 8 land.
Vi kjørte gjennom Østfold, Sverige og Danmark i besøksaerend, før vi tok fatt på Tyskland, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Romania. Det trengte vi fem dager på, enda farten gikk i jevnt hundre og 10 timers dag. Det gikk utrolig bra med vogn på slep. Returen kortet vi inn med en dag.
Vi fomlet litt det siste stykket i mørket for å finne frem, men ankom bortimot midnatt. Det som møtte oss var stor begeistring og utenfor porten en gedigen stabel med tømmerstokker. De største med et tverrmål på over meteren. Veden var nyinnkjøpt og tilkjørt samme dagen. Neste morgen var avtalt oppstart kapping. Vi fikk buksert vogntoget baklengs inn i gården foran huset og der sov vi godt.
Ganske riktig. I syvtida kom en far og sønn fra nabolaget med hver si sag. De var drevne motorsagere, og hadde også med seg to kuer som skulle få beite på jordet bak huset mens arbeidet pågikk over to dager. Da hadde man også fersk melk tilgjengelig. Kosten skulle de også ha, så første dagen fikk vi smake geit for første gang. Ganske bra faktisk. Arbeidsdagen varte fra syv morgen til åtte kveld i opp til 30 graders varme. I lønn skulle de ha 300,- kroner dagen hver. De filte og skar, og andre dags kveld var jobben gjort. Nå gjensto kløyving. Neste morgen ble en ny far og sønn hentet fra noen km unna. De var proffe kløyvefolk og utstyrt med økser, kiler og brekkstag. Like lange dager, men de skulle bare ha halvdelen i lønn. Øksene var vel billigere i drift. Men andre dags kveld var veden kløyvd og stableklar. Venus og far Doro var hele tida med på oppdelingen og kløyvinga, og fikk veden inn bak huset etter hvert som den ble omgjort til kubber. Siden de var blitt hesteløse ved hjelp av hestetyver, slepte de hestevogna selv i starten. Men heldigvis hadde morfar Mitel fått hjelp til en ny hest, riktig nok noe tilårskommen, men veldig fin, liten og lett, veldig klok og samarbeidsvillig, og ei fin ny lita vogn. Da gikk alt lettere.
Veden var den siste de kunne få før lageret gikk tomt, derfor størrelsen. Og herligheten kostet 15000,- kr. Dertil frakt 2000,-. Totalt rundt 20.000,for vinterved. Da var pengene fra vårsesongen i Norge oppbrukt. Men ved måtte man jo ha. Forstå prisene den som kan, sett i forhold til arbeidslønn. Men nabolaget ble i hvert fall engasjert med noe arbeid. Så røyk kløtsjen på bilen. 7000,kroner kom det på. Og pengene til mat var dermed borte. Irina pekte bare mot himmelen og sa: Jesus. Godt var det at vi hadde med noe i bakhånd fra overskuddslandet Norge som kunne avhjelpe nøden.
Bruket har vann, men ikke godt nok for drikke, og trykket er veldig fravaerende så i dusjen pipler det bare litt forsiktig. Drikkevann må derfor kjøpes eller hentes på en felles vannpost 3 km unna. Naert forbi sentrum renner ei elv. De som bor på sentrumssida har gass og bedre vannforhold, de utenfor ikke samme tilbud. Det gjør bruket mer tungdrevet.
Tvillingene fylte 1 år i september, to nydelige små gutter som faktisk var blitt ganske store og i ferd med å stable seg på opp på egne ben. Vi hadde med barnevogner, leker, klaer og diver- se. Mye fint fra mange givere. Takknemligheten strålte ut fra tårefylte øyne. Hils til alle så mange takk! Og vi holdt dåpsfest for Immanuel Nicolai og Josefel Andrei.
Tirsdagen var fridag og kirkedag. Det var døperen Johannes som skulle minnes for at fru Herodes krevde hans hode på et fat. Det var prisen han måtte betale for å si sannheten. Og folk strømmet til kirken hvor det også ble servert mat til alle på flere langbord utenfor. Politiet dirigerte trafikken, for det var også fotballkamp i naerheten.
Tross mange utfordringer er det god fremgang for familien Caldararu, men lengselen er stor etter å oppnå de samme muligheter som i Norge. De har mobiltelefoner, men ikke råd til å vaere på nett. De lever ytterst enkelt og spartansk. Og ingen skal komme og si at noen av de vi forholder oss til driver med noen form for snusk. Det er vi glade for å kunne understreke. Så enhver som vil bidra med støtte kan gi med glede. Undertegnede kan oppgi nødvendig informasjon.
Bruket grenser til jernbanen, så drømmen er nå å få se ei jernbanevogn med norsk tømmer trille fra Simonstad stasjon ned til Romania, gjøre en liten stans mens stokkene triller av vogna og inn på jordet hos Venus, mens Simonstad Sangkor holder velkomstkonsert. Etter Tores verdensrekord i togtrekking ville dette bli prikken over ien. Samtidig ville det gi god sysselsetting med produksjon av ved og kanskje også bygningsmaterialer.
Måtte det bli mer enn en drøm! Beste hilsen Oddvar Berge KF AA NORIEL Vardevakt