Styrer globalt frøhvelv
Det globale frøhvelvet på Svalbard inneholder naermere 900.000 forskjellige frøposer. Fra NIBIO i Landvik koordinerer Åsmund Asdal det som kalles «verdens viktigste rom».
– Vi har laget en vandreutstilling om Frøhvelvet som heter Verdens viktigste rom. Dermed er det ikke så lett å slippe unna den lett spøkefulle betegnelsen «verdens viktigste mann» på jobben her, sier Åsmund Asdal.
– Men at Svalbard globale frøhvelv er et viktig sted for verdens matforsyning, er det ingen tvil om, og jeg er opptatt av å fortelle om hva det er som finnes der oppe i nord, og hvilke oppgaver hvelvet har, legger han til.
Egnet for krim
Hvelvet er et lager inne i fjellet på Svalbard der det ligger frø fra genbanker over hele verden. Asdal opplever interesse fra media fra alle verdenshjørner, og han blir også kontaktet av informasjonshungrige krimforfattere. De øyner et spesielt og spennende sted for plottet sitt. Noen hemmeligheter får de imidlertid ikke. For om frøenes sikkerhet røpes ingen ting annet enn at det er veldig vanskelig å komme seg inn i hvelvet.
De fleste land har en genbank eller en institusjon, som et universitet, en foredlingsbedrift eller en ideell organisasjon, med frøsamlinger. Så langt har 73 av ca. 1700 registrerte genbanker i verden, benyttet seg av tilbudet om å plassere frø i hvelvet.
– Nå i slutten av september er det 866.461 forskjellige frøposer i frøhvelvet, sier han.
I hver pose, som for øvrig er laget av aluminium og er beskyttet mot både lys og luft, er det en sort frø og mellom 100 og 500 av denne type.
– I hvelvet er det minus 18 grader som i en fryseboks, røper Asdal videre.
Frøbankene har originalprøvene, mens de legger kopier på Svalbard som en sikkerhet.
Norden har en felles genbank, NordGen, og det er der «frøbanksjefen» er ansatt, men han deler lokaler med forskerne hos NIBIO i Landvik.
Gamle sorter
Frøene i hvelvet ligger lagret som i en bankboks. Da er det annerledes med dem som befinner seg i genbankene. De brukes. Genbanken tar nemlig var på gamle sorter som ikke lenger kan skaffes i vanlige frøforretninger.
– De sendes ut til forskere, de brukes planteforedling der genene kan brukes til å lage nye plantesorter. NordGen har til og med en ordning for privatpersoner og du kan bestille frø av gamle sorter, opplyser han. – Er det dyrt? – Nei, det har faktisk vaert gratis helt til i år, svarer han, og sier at man nå må betale for transporten.
Historisk uttak
Asdal flyr til Svalbard fem til sju ganger i året. – Det er mange som vil besøke, forklarer han, og forteller at medlemmer av den svenske Riksdagen var der tidligere i august, og at Kinas vitenskapsog teknologiminister med følge var der i begynnelsen av september. Asdal forteller at det er viktig å informere politikere om frøhvelvet og om bevaring av frø, fordi det er disse bevilger penger til genbanker og til planteforedling.
Tidligere i høst kom det også frø fra ICARDAS som hadde genbanken sin i Aleppo utenfor Syria. – Heldigvis hadde de sendt frø til Svalbard før krigen så de hadde kopier der, sier han. Aleppo ble som kjent bombet, og for første gang i historien har en genbank trengt å få frøene sine tilbake.
– For to år siden fikk ICARDA første sending tilbake, og i februar sendte de første sending av nye frø fra den nye genbanken, som de har to steder, i Libanon og Marokko, tilbake til Svalbard.
I høst kom det enda flere frø tilbake til Svalbard, samtidig som de skulle ha andre porsjon av det de hadde sikkerhetslageret tilbake til Libanon og Marokko, for å bygge opp en ny genbank der.
– Det viser hvor viktig, verdifullt og nødvendig dette er, påpeker han.
Gammel gruve
Det er i prinsippet også åpent for private å legge frø i hvelvet.
– Det ble gjort i fjor, i forbindelse med at presidenten i Singapore var i Norge på statsbesøk. Siden de ikke har en na-
sjonal genbank, samarbeidet de med et privat selskap. Det er litt prestisje knyttet til å legge frø i frøhvelvet, og når presidenten sier han vil ligge frø i frøhvelvet, finner vi en ordning på det, sier han med et smil.
– Patentert frø, eller frø man vil holde for seg selv, får man ikke lov å legge der, forteller Asdal.
Genbankene må sørge for at frøene er tilgjengelige for forskere og planteforedlere, og mange private bedrifter får derfor ikke plassere frøene i hvelvet.
Når det gjelder plasseringen av verdens frøhvelv, er det flere gode grunner til at dette har havnet på Svalbard.
– Nordisk Genbank som ble opprettet i 1979, og som ble til NordGen/Nordisk genressurssenter i 2006, hadde fra 80-tallet kopier av sin samling i en gammel gruve på Svalbard. Det er permafrost der, og for å bevares lenge, må frø vaere frossent, opplyser frøeksperten, og fortsetter:
– Det er mye internasjonal oppmerksomhet om å ta vare på gamle frø, og Norge ble etter hvert spurt om vi kunne tenke oss å bygge et lager for alle verdens genbanker. Det sa Norge ja til i 2006. Det ble bygd i 2007 og åpnet i 2008.
Store verdier
Svalbard er også et egnet sted fordi det er flyplass der.
– Det er også statlig tilstedevaerelse. Vi har Sysselmannen og Statsbygg der oppe som ser til at ikke strømmen går, eller at noen bryter seg inn. I tillegg har Norge en sterkt internasjonal posisjon. Alle land stoler på at Norge tar godt vare på frøene, mener han, og nevner at vi også har ressurser til å gjøre dette. Siden det er blitt så store verdier der, blir det straks mer fokus på sikkerhet. Privatpersoner og turister slipper for eksempel ikke inn.
– Hvordan synes du det er å ha ansvar for dette?
– Det er et viktig prosjekt, og det er fantastisk å vaere en del av det og føle på at jeg gjør en viktig jobb. Det er veldig fascinerende å komme opp dit, sier han.
Vi prøver oss igjen: – Hvor sikkert er det der?
– Det er det faktisk en del som spør om, og det var en som spurte om hva som skjer hvis det er en person er drept der inne, forteller han om krimforfatterne.
– Vi gir ikke detaljer om sikkerhetstiltakene. Hva som skjer hvis en blir myrdet der inne, må du bare bruke fantasien din for å finne ut av, sier han og smiler litt av den merkelige interessen.
– Det er en del dører, en del låser og overvåkingsutstyr, selvfølgelig.
En del av sikkerheten ligger også i at hvelvet ligger på Svalbard.
– Det er ikke så enkelt å komme seg dit. Alle må vise pass for eksempel.
– Men hvis det blir krig, og det hadde blitt bombet?
– Det skal faktisk tåle en atombombe, avslutter han.