– Meningsløst å granske
Selv etter at Datatilsynet har åpnet for gransking, er Stein Gjulem (KrF) kritisk.
«Det er vel bare å ta Datatilsynets «under tvil-brev» og foreløpige (?) konklusjon til etterretning. Dette ser ut til å vaere en komplisert juridisk sak. For øvrig mener jeg fortsatt at vi – uansett Datatilsynets vurdering – ikke burde/ikke bør bruke hundretusener av kroner på en slik e-post-åpning. Siden ingen, etter sigende, lenger tror det foreligger noe kriminelt, kanskje bare noe ulovlig/«kriminelt light», vil det etter min mening ikke bare vaere hensiktsløst, men naermest meningsløst å starte en slik prosess, for såkalt å komme mer til bunns i saken enn det vi nå vet. Det eneste vi trolig oppnår, er å stemple noen nåvaerende eller tidligere kommunalt ansatte/deres handlemåte, som tvilsom. Ja, selv om de blir «frikjent», er jeg redd «merkelappen» fort kan bli hengende ved dem.»
Dette skriver KrFs gruppeleder i kommunestyret, Stein Gjulem, i en e-post til kontrollutvalgets leder, Gunnar Topland (H), søndag ettermiddag. Den er i tillegg sendt i kopi til de andre gruppelederne og til rådmannens ledergruppe.
Overrasket over svaret
Der går det altså tydelig frem at Gjulem fortsatt ikke er overbevist om at det er noe som helst fornuft i å åpne og starte en gransking av e-postene til ansatte i kommunen. Som Adressa kunne fortelle lørdag har Datatilsynet nå snudd i saken og sier at de likevel ikke vil nedlegge forbud mot en slik gransking, men at de likevel vil ta saken, og de prinsipielle sidene av den, opp med Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD).
Gjulem gjør det overfor Adressa klart at han ble litt overrasket over svaret deres.
– For det første må jeg bare ta til etterretning at de ikke vil stoppe en gransking likevel. Når det er sagt må jeg jo si at jeg synes de var veldig kjappe til å skifte syn, og at jeg synes svaret var litt underlig. Da de først svarte på dette i sommer sa de at de ville nekte en gransking. Nå sier de at de ikke vil nekte det likevel, men ta saken inn for departementet. Det er litt underlig. Samtidig forteller det meg vel at dette er en vanskelig sak juridisk, sier han. – Ble du skuffet over svaret? – Nei, jeg ble ikke det, men jeg synes som sagt det var litt underlig, sier han.
– Kommer ikke til bunns
– Du skriver også i e-posten din at uansett Datatilsynets vurdering mener du at dere ikke burde/ eller bør bruke hundretusener av kroner på en slik epostgransking. Hvorfor bør dere ikke det?
– Det er fordi jeg ikke tror man kommer noe mer til bunns i saken enn det man er allerede. Jeg tror ikke man finner noe mer om man åpner disse e-postene. Jeg tror man har sett bunnen. Det har foregått uregelmessigheter i innkjøpssaken, men det vet en jo. Derfor er rådmannen i gang med å rydde opp i dette nå og politisk er det nok, sier han.
Han vil derfor ikke dykke mer ned i saken, og er bare redd dette kan føre til at noen blir stemplet for noe de ikke har gjort.
– KrF har hele tiden, anført av ordfører Kjetil Glimsdal, vaert store motstandere av å gå dypere inn i saken og få flere svar. Hvorfor er dere så redde for å finne ut mer og potensielt få svar på noen flere, potensielt, sentrale spørsmål?
– Du må nesten spørre ordføreren om hva han mener om dette i dag, men jeg mener i hvert fall at det ikke er nødvendig med noen flere undersøkelser. Jeg tror ikke man finner noe mer, sier Gjulem.
– Forandrer ingen ting
Gunnar Topland sier på sin side at det ikke er noe nytt i det Gjulem sier.
– Dette har KrF sagt hele tiden, og det forandrer ingen ting. Dette er ikke en situasjon vi skal ha om igjen. Dette er et vedtak som vi har gjort og som vi er ferdige med. Rådmannen har jo til og med sagt at dersom ikke kommunestyret foretar en slik gransking, vil hun gjøre det selv. For å få denne saken ferdig. Kontrollutvalget har derfor enstemmig vedtatt at vi bare skal fortsette saken og gjennomgangen av e-postene, sier han til Adressa.
Han er heller ikke enig i påstanden om at det eneste politikerne trolig oppnår, er å stemple noen nåvaerende eller tidligere kommunalt ansatte/ deres handlemåte, som tvilsom, og at selv om de blir «frikjent», kan «merkelappen» fort bli hengende ved dem».
– Nei. Hensikten med dette har jo vaert å påvise hva som har skjedd, eventuelt ikke har skjedd, og å renvaske dem det gjelder, sier han.
Kan bli unntatt offentligheten
I e-posten til Topland, stilte også Gjulem spørsmål om kontrollutvalget har avklart hvor mange og hvem som vil bli omfattet av granskingen. Til dette svarer Topland at rapporten som kommer vil gi svar på dette. Han vil imidlertid verken fortelle hvem som vil bli omfattet av disse undersøkelsene, eller hvor mange dette er, men sier det dreier seg om et begrenset antall.
Han sier også at det kan hende at offentligheten aldri vil få vite hvem eller hvor mange det er som har blitt undersøkt, og viser til at dette kan vaere omfattet av taushetsbelagte opplysninger som offentligheten ikke har noe med.
– Jeg kan ikke svare 100 prosent på dette nå, men har bare sett det som helt naturlig på det nåvaerende tidspunkt å unnta dette offentlighet nå, sier Topland.