Om fart og kulturminner
«De gamle sjømerkene er verdt å ta vare på. Det er også muligheten for langsom og støyfri ferdsel i deler av skjaergården», skriver Tuva Løkse i forbundet KYSTEN.
I disse dager får berørte parter lov å uttale seg om Kystverkets planer for ny sjømerking av leden gjennom Smørsund utenfor Grimstad. Vi er glad for å se at mange engasjerer seg i dette, da denne typen endringer altfor ofte går igjennom i stillhet. Kystlaget Terje Vigen er en av gruppene som tar til orde for å bevare den nåvaerende sjømerkingen. Zoomer vi litt ut på kartet over norskekysten er de i godt selskap.
Forbundet KYSTEN er en kulturvernog friluftslivsorganisasjon. Under mottoet «Vern gjennom bruk» jobber våre 126 kystlag med å ta vare på gamle båter og bygninger, og fylle dem med ny mening og aktivitet. Til sammen tegner alle disse kulturminnene, og historiene knyttet til dem, et bilde av hvordan man har levd på kysten gjennom tidene. Slik får vi og de som kommer etter oss mulighet for å se vår egen tid i perspektiv. Kystlagene gjør også en stor jobb med å formidle historien om sine lokale farvann og menneskene som levde og arbeidet der.
Flere steder i landet jobbes det aktivt for å ta vare på noe av den gamle sjømerkingen. I Sandefjord tar kystlaget vare på overettmerkene som før ble brukt til å måle farten på nybygde skip fra byens verft. Ved å gå «Sandefjordsmila» for full maskin fikk man svaret på fartøyets maksfart. I Langesund, på Lindesnes, på Hidra og i Strusshavn utenfor Bergen og flere andre steder er også mye av den gamle infrastrukturen tatt godt vare på av de lokale kystlagene. Kystlaget Terje Vigen har tidligere registrert og rustbehandlet rundt 80 fortøyningsringer og varpepåler i Grimstadskjaergården, så disse siste restene av seilskutetiden skal få bli med oss videre en stund til.
Det er ikke like opplagt at dette, i likhet med veteranbåter og vernede fyrstasjoner, er kulturminner som forteller en flik av sjøfartshistorien vår. Men sjømerkingen er også en del av kystens kulturlandskap, og noen utvalgte steder bør vi la den stå som den er, og vedlikeholde den slik. Smørsund inn mot Grimstad er et ypperlig eksempel. Motivasjonen for kystverkets planlagte utskifting av merkene i Smørsund, er visstnok å imøtekomme krav om bedre merking for hurtiggående båter. Men trenger alle steder å tilrettelegges for større fart? «Tilrettelegging» for noen er også å gjøre denne leia mindre egnet for andre som bruker den på en annen måte. Økt fart medfører økt støy og mer hekksjø, noe som forringer bruken av skjaergården for andre «mykere» trafikanter. Sjektene, robåtene og padlerne. For ikke å snakke om fuglene.
Vi må passe på å muliggjøre en mangfoldig bruk av skjaergården der folk bor. I en tid der det satses stort på folkehelse gjennom naerfriluftsliv i hverdagen er det viktig å gi plass også til de umotoriserte brukerne av skjaergården, og se til at de også kan ferdes trygt. Som flere allerede har pekt på er ikke dette hovedleden inn til Grimstad. Hovedleden er allerede godt egnet for større fart.
De gamle sjømerkene er verdt å ta vare på. Det er også muligheten for langsom og støyfri ferdsel i deler av skjaergården.