Vil ikke friskmelde helse
Kommunalsjef for helse og omsorg, Aase Synnøve Hobbesland, er veldig glad for at sektoren hennes får et budsjettløft neste år, men kan ikke love å unngå nye underskudd.
Kommunalsjef for helse og omsorg, Aase Synnøve Hobbesland, er glad for alle pengene fra rådmannen neste på, men kan ikke love at det ikke blir underskudd igjen.
Det var da rådmann Tone Marie Nybø Solheim onsdag la fram sitt budsjettforslag for 2018 og handlingsprogram for 2018– 2021 at det ble klart at helse og omsorgssektoren ble den store budsjettvinneren neste år. Hele 78,3 millioner kroner mer får de å rutte med neste år av rådmannen. Det er langt mer enn noen av de andre sektorene.
Så er da også helse og omsorg, og i saerdeleshet noen spesielle tjenester innenfor denne sektoren, de som har hatt de aller største utfordringene og problemene med å holde de budsjettene de har fått tildelt av politikerne i flere år.
Da rådmannen la fram sitt budsjettforslag onsdag gjorde hun det helt klart at innfor årets budsjettarbeid hadde de gått grundig til verks og bygd det opp helt fra bunnen av. De hadde sett på hvilket tilbud og hvilke tjenester kommunen faktisk gir i dag, hvor mange heltids ansatte de faktisk er og, ikke minst, hvor mye dette faktisk koster. Da fant hun ut at sektorene, og saerlig helse og omsorg, har fått altfor lite og vaert underbudsjettert i forhold til det faktiske aktivitetsnivået i flere år. Løsningen ble å øke budsjettene deres, og for helse og omsorg betød det med hele 78,3 millioner kroner. 20 millioner av dette var friske midler som kom rett inn.
Veldig godt fornøyd
– I helse og omsorg er vi veldig godt fornøyd med at rådmannen har gjort en grundig analyse og gått inn i turnuser og sett på hva dette faktisk koster. Etter den driften vi har i dag. Rådmannens budsjettforslag reflekterer dagens drift. Dette har det vaert jobbet lenge med i Grimstad, og dette er altså resultatet, sier Aase Synnøve Hobbesland, kommunalsjef for helse og omsorg, til Adressa.
– Nå er det likevel ikke slik at dette gir rom for mange nye tiltak og tilbud. Dette reflekterer bare den driften vi har per i dag, understreker hun.
– Nå er det likevel ikke tvil om at du og din sektor ble den store budsjettvinneren i år. Hva synes du om det?
– Jeg synes det blir litt feil å utpeke en vinner slik. Vi er mange som har jobbet hardt sammen for å få dette til, og jeg tenker vel at det er kommunen som vinner med dette. Vi må bare ta innover oss at det kommer til å bli store endringer fremover og at antall eldre kommer til å øke veldig. Når det likevel er den sektoren jeg leder som får mest neste år, viser det bare at kommunen vil satse på helse og omsorg, og det er jeg veldig takknemlig for, sier hun.
Hobbesland viser likevel til rådmannens klare mål om at 2018 skal bli et år for omstilling i Grimstad kommune. Helse og omsorg, som de andre sektorene, må derfor tenke nytt fremover om hvordan de driver tjenestene sine og tilbudet de gir.
– Dette er noe vi tar tungt innover oss. Hvordan kan vi bygge en baerekraftig helseog omsorgssektor i årene som kommer, og hvordan kan vi jobbe annerledes fremover for å få det til? Det er oppdraget vårt, sier hun.
Fortsatt risiko
– Dere kan få et budsjett neste år på 537 millioner kroner, 78,3 millioner større enn det dere har hatt i år. Av dette er 20 millioner friske midler som dere får rett inn. Vil dere nå klare å holde budsjettene deres, eller kan dere fortsatt komme til å gå med underskudd?
– Det er fortsatt noen områder som peker seg ut som risikofylte. Det er for det første boveiledertjenesten. Den må vi se hvordan vi klarer å jobbe med fremover. Dernest er det kommunal øyeblikkelig hjelp og tilbudet om privat avlastning. Alle disse tjenestene er det fremdeles risiko ved, men vi kommer til å jobbe steinhardt for å overholde disse i budsjettet. Det er rådmannen meget tydelig på, sier hun.
I rådmannens budsjettforslag er det satt opp en egen matrise, eller oversikt, over hvilke tjenester det er mest risiko ved fremover. Der troner bo veiledertjenesten fortsatt lengst oppe i det mørkerøde feltet som den desidert mest risikofylte tjenesten.
– Hvordan skal dere klare å endre driften slik at dere nå skal holde budsjettene da?
– Der kommer vi til å gjøre mange tiltak. For det første er det dette med omstilling. Vi vil se på de ambulerende nattjenestene våre, dagarbeidene, vi vil analysere de ressurskrevende systemene våre, vi vil analysere kjøp av tjenester og systemene våre rundt det, vi vil se på heltid og deltid og ledelse. Det er med andre ord en veldig stor pakke, sier hun.
Se på alle sider av driften
Da rådmannen la fram sitt budsjettforslag onsdag, fikk hver av kommunalsjefene presentere sitt budsjett. Da sa blant annet Aase Synnøve Hobbesland at «rådmannen er veldig tydelig på at det skal vaere en driftsreduksjon neste år.». Hun sier at dette er noe de vil gå tungt inn i for å se hvor og hva de eventuelt skal kutte i.
– Vi kommer til å se nøye på alle delene av organisasjonen, og turnusene og finne ut hva som er hensiktsmessig drift. Men å si i dag hvor vi skal reduserer hen, vil jeg vente med til jeg har diskutert det med de andre folkene mine og vi blir enige om hva vi gjør, sier hun.
– Betyr dette at det kommer til å bli kutt i både tjenester og antall ansatte neste år?
– Det kan vi ikke si ennå, men rådmannen har gitt veldig klar beskjed om at det blir enten kutt eller så må vi få opp inntektene. Det er derfor ikke så lett å si at dette betyr faerre ansatte, sier kommunalsjefen.
– Men kan du si at dere ikke kommer til å si opp ansatte?
– Jeg kan ikke varsle oppsigelser med det budsjettet vi sitter med nå. Det skal vaere en nøye gjennomgang av hvordan vi driver og organiserer tjenestene våre, og rådmannen er klar på at alle har fått et innsparingskrav på 0,5 prosent av staten neste år, sier Aase Synnøve Hobbesland.