Har malt forbildet sitt
Et av bildene Perdano Knutsen stiller ut i utstillingen sin, eretbildeavmåken Jonathan. Den lille fuglen er Knutsens forbilde.
Måken Jonathan, Jonathan Livingston Seagull, har Perdano Knutsen lest om, og malt.
– Det er forbildet mitt, sier Knutsen. Og legger til at det er en metafor, for måken Jonathan var ikke opptatt av å spise fiskelik, som andre måker. Han ville finne en oppdrift han kunne fly i.
Har tatt utfordringer
– Før frigjorde ikke folk seg, selv har jeg stått og undervist på HiA i noen og tjue år. Jeg gjorde det man forpliktet seg til når man hadde tatt seg en utdannelse, sier Knutsen.
Men han har også levd ut drømmer ved siden av, med trylling, holdt seminarer og reist verden rundt.
– Jonathan er bare et bilde på det jeg mener. Selv føler jeg atjegharvaertgodpååtaimot utfordringer. Hvis noen spurte meg om «kan du ...», så svarer jeg alltid ja inntil jeg mener at jeg ikke klarer det, sier han.
Kjørte med bind for øynene
Et av de gode eksemplene på nettopp det skjedde i 1993. Da kjørte Knutsen fra Arendal til Kristiansand, med bind for øynene. Hette og teip gjorde at han ikke så noen ting. Ved siden av ham satt politimesteren, med hånden på håndbrekket, i baksetet to journalister. Farten gikk jevnt i 40 kilometer i timen. – Jeg gjorde det fordi som tryllekunstner skal man jo gjøre noe som er litt unaturlig, sier han selv om stuntet.
Ingen utvikling
Bilder har han malt hele livet, utenathanselvmenerhanhar utviklet seg noe av den grunn.
–Bilderjegmaltedajegvar15 år,erlikedejegmalernå.Sådet har ikke vaert noen utvikling, sier han.
Bildene har kommet til etter hvert, noen er nye, andre har han holdt på med noen år. Nylig avsluttet han en utstilling i Spania. Der ble alle bildene solgt.
– Så jeg slipper returfrakten, sierkemneren.Nåerhanspent på å stille ut i Grimstad.
Klovn i egen by
–Nårmanharvaertklovnisin egenby,såharmaningenflere barrierer å bryte. Men det er jo alltid spennende å se om folk liker bildene. Man vet jo ikke om de faktisk gjør de før noen kjøper dem, sier han.
Bildene er i mange blåfarger, på flere av dem er det fyr.
– Fyr er en flott ting, og lett å selge. Folk har et forhold til fyr. et lys i livet, en pen ting å se på. Og så er jeg glad i blått, sier han. Andre bilder er fra Osterkilen, Smørsund og skjaergården. Farger er mikset og sprøytet ut av en kakesprøyte.
Fantasikropp
På et bilde er ansiktet til kona malt inn, med en fantasikropp, og atomreaktorer rundt.
– Det er jo stråling, og den mest strålende i mitt liv er henne, sier han.
Han reiser seg og viser bildene, av kona og farmor og barnebarn. Odd Nordstagas «Ein farfar i livet» har han byttet ut med farmor. Det er hun som står for tålmodigheten.
Det banker på døra og folk er kommet og klare for at han skal åpne utstillingen. Han er klar for å ønske velkommen og snakke om bildene, i kledd rød skjorte, bukseseler og svarte sko. Veldig store sko.
– Hvilket nummer bruker du egentlig i sko? – 51! Så disse er spesialsydde, sier han.