- Bemanningen er for dårlig
På grunn av alarmsentralen som må bemannes døgnet rundt, er brannvesenet alltid én mann for lite. Men heller ikke neste år er det funnet plass til økning av bemanningen i budsjettet.
– Vi er i utgangspunktet riktig dimensjonert, og med riktig antall folk på vakt til enhver tid. Men vi har en alarmsentral der vi mottar trygghetsalarmer, brannalarmer, innbruddsalarmer og heisalarmer, sier tillitsvalgt Jonas Tobiassen.
Alarmsentralen krever bemanning av minimum én person til alle døgnets tider. Og det er da utfordringen starter for brannvesenet.
– På dagtid er det greit, for da er vi flere folk på stasjonen. Men når de som jobber på dagen går hjem klokken 15.30, sitter vi igjen med to på stasjonen, og to som er på «hjemmevakt», sier Tobiassen.
Så når de får en alarm etter klokken 15.30, må en av hjemmevaktene reise inn og bemanne alarmsentralen, mens den andre hjemmevakten og de to på stasjonen, reiser ut til hendelsen.
– Og når vi kommer ut tre mann er vi én mann for lite for å kunne gjøre de tiltak som kreves av oss, som ivaretar både vår og de vi skal hjelpe sin sikkerhet, sier han.
Budsjettmøte mandag
Brannsjef Tore Olsen har spilt inn situasjonen i forbindelse med budsjettprosessen tidligere i høst uten at det ble tatt med. Til mandag vedtas neste års budsjett i kommunestyret.
– Det er ikke blitt funnet plass til økning av vaktberedskapen i Grimstad brann- og feiertjeneste, til tross for brannsjefens tilbakemeldinger om behovet for økt bemanning, sier verneombud Knut Harald Elvebakke.
Og dagens situasjon er ikke ny, den har vaert slik i veldig mange år.
– Samtidig får vi mye utfordringer i fremtiden: Vi har mange oppgaver og utfordringer som vi må mestre, nye typer kjøretøy og til dels ekstremt vaer. Byen er også i vekst, og har tett trehusbebyggelse. Det krever mye av oss, og det krever at vi er et vaktlag på fire personer for å møte disse utfordringene, sier brannmann Trond Helland.
Avvikles
Utfordringen med å stille fire personer, kan løses på to måter. Å ansette en ekstra mann på stasjonen, eller som hjemmevakt deltid. Eller å avvikle alarmsentralen.
– Vi naermer oss 20.000 mennesker i tettstedet byen- Fevik. Dette kommer fort. Og når vi bikker 20.000 krever det fire mann på stasjonen til enhver tid, da vil hjemmevaktordningen falle bort, sier Tobiassen.
Alarmsentralen har brannvesenet hatt ansvaret for i mange år, og i like mange år har det vaert én for lite bemannet.
– Hvis det er en bekreftet brann går det full alarm i Grimstad. Da kommer det mange fram til brannstedet. Men utfordringen er størst på de mindre hendelsene, hvor vi er faerre, for vi får ikke lov til å starte oppgaver som røykdykking om vi er én mann for lite, sier Helland.
– Dette kan gi utfordringer til internt helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, samt redusere sannsynligheten for en rask og effektiv innsats, sier verneombud Knut Harald Elvebakke.
– Hvis vi ikke stiller fire mann på vaktlaget, kan det gå ut over vår sikkerhet på skadestedet, og hvis vi ikke prioriterer sentralen, kan det gå ut over dem som har en alarm knyttet til oss, som trygghetsalarmer. Der kan det i verste fall vaere kritisk. Så uansett havner vi i bakleksa, sier Helland.
– Hovedsaken er at vi trenger én ekstra mann, for vi skal vaere fire mann i utrykning, uansett hendelse. Vi kan synse og mene så mye vi vil om de reglene, men det er sånn det skal vaere, sier tillitsvalgt.
– Og det er et minimumskrav. Vi er en kommune som er i ferd med å trenge enda større bemanning, og da må vi i hvert fall oppfylle det kravet vi har nå, sier Helland.
– Når brannvesenet kommer fram får de kanskje ikke gjort det de skulle ha gjort. Forskriftene sier at det skal vaere ett fullt lag for at ulike prosedyrer innen brann eller ulykker kan iverksettes. Vi blir ofte i et dilemma, sier Helland.
Grimstad er en av få kommuner hvor brannvesenet har ansvaret for en egen alarmsentral.
– Vi har gjort denne oppgaven i alle år, men da må vi også bemannes deretter. Og det er vi ikke, sier Elvebakke.
Skal ha dialog
Brannsjef Tore Olsen har følgende å si om situasjonen:
– Vi har jobbet langsiktig for å bedre bemanningen. Innspill er gitt til rådmannen, og det er der vi kan påvirke. Nå er budsjettet lagt fram, og bemanningsøkning er ikke tatt med i budsjettet. Det må vi forholde oss til. Nå må vi tilpasse oss realitetene, og det er noe vi jobber med, sier Olsen.
– Dette er vi klar over, og det ligger tiltak inne i budsjettet som vil påvirke brannvesenets rolle i alarmmottak. I etterkant av budsjettprosessen vil vi ha en dialog med brannvesenet om ansvar- og oppgavefordeling av alarmer, sier rådmann Tone Marie Nybø Solheim.