Grimstad Adressetidende

Så spor etter gaupefamil­ie

Peter A. Naümann er helt sikker på at han har sett spor etter gaupemor og to unger på god sporsnø i Øvre Landvik. Det er en sensasjon.

-

I begynnelse­n av desember så Nere Kiland ei voksen gaupe som krysset veien i Grøsle. To dager etter gikk Peter A. Naümann på tur med hunden på en av de høye heiene i naerheten. Han mener bestemt at han så sporene til gaupemor og to unger oppe på heia. Gaupeunger i Grimstad er aldri dokumenter­t av offentlig instans.

Han har sett spor etter gaupeunger i Landvik tidligere, men Statens Naturoppsy­n (SNO) har aldri dokumenter­t at det har vaert gaupefamil­ie i Grimstad kommune.

Onsdag 29. november så Nere Kiland gaupe i Grøsle kleiver. Han kjørte i bil, og villdyret krysset fylkesvei 404.

Ungene hadde lekt

To dager etter var Peter Naümann på tur i et heiområde mindre enn to km fra Grøsle. Det var noe høyere, og det var fremdeles god sporsnø.

– Gaupemor med to unger hadde surret rundt på heia der jeg var. Der var mange spor. De hadde lekt og kost seg oppe på heia. Det var sist fredag, fortalte han etter å ha lest Adressas omtale tirsdag 5. Men på tirsdagen var allerede det meste av sporsnøen smeltet.

Peter Naümann tok ikke bilder av ungesporen­e, for han regnet det ikke som noen sensasjon. Han ferdes i skogen hele året, og han har sett spor av voksne gauper i samme område flere ganger før. Men det er første gang han ser spor av unger akkurat der.

– Men jeg har sett ungespor på heiene ved Risdal tidligere, sier han.

Det er i grensetrak­tene mot Birkenes helt vest i Grimstad.

Gode og mette

Han fulgte ett spor på vei opp, men det ble mye tettere med poteavtryk­k oppå heia.

– En så stor samling med spor greier ikke ett dyr å lage. Det var i alle fall en unge, men jeg er nesten 100 prosent sikker på at det var to unger og en mor.

– Ungene hadde hoppet og danset rundt på et svaert område. De var sannsynlig­vis gode og mette. De hadde lekt og herjet med hverandre.

Hunden hans kom inn og leverte en fersk rådyrkjeve. Så den har nok funnet slakteplas­sen.

– Rådyrreste­ne lå i lia nedover på vestsiden av toppen. Hunden min kom med kjeven i kjeften, sier han.

Det er en unghund av rasen Norrbotten­spets, en av de skandinavi­ske ur-rasene, og relativt sjelden på våre kanter.

Vandret videre

Enslige gauper er kjent for å streife over lange avstander. Om denne gaupefamil­ien streifer eller er noenlunde stedbundne vet ingen.

– Men dyrene har trolig vandret videre. Gauperevir er store, sier Peter A. Naümann.

Strenge krav

Knut Gunnar Solli fra Birkenes er rovviltkon­takt for Statens Naturoppsy­n i Birkenes, Grimstad, Lillesand, Iveland og Evje/Hornnes.

Han fikk melding om ungesporen­e 5. desember, men vurderte snøforhold­ene på tidspunkte­t som altfor dårlige til å prøve å følge dem over større avstand. Regelverke­t stiller strenge krav til dokumentas­jon for å bevise at det er familiegru­ppe. Solli forklarer at det er Statens Naturoppsy­ns rolle å registrere og dokumenter­e familiegru­pper av gaupe på oppdrag fra Miljødirek­toratet. SNO godkjenner ikke dokumentas­jonen, det er det Rovdata som gjør. Hovedlinje­ne i instruksen er at registreri­ngsperiode­n varer fra 1. oktober og ut februar.

– Når det gjelder dokumentas­jon på sporsnø, så er kravet at det må spores minimum tre km dersom det er spor av to dyr. Spordeling må dokumenter­es med bilder, og sporet dokumenter­es med GPS-logg. Er det mer enn to dyr så er kravet minimum en km. Kravene til sporlengde er satt fordi ei enkel gaupe ofte kan gå en runde og komme tilbake i sine egne spor, slik at det ser ut som det har gått flere dyr der, sier Solli.

Viltkamera

Han sier det også er mulig å dokumenter­e familiegru­pper med viltkamera, men da stilles det en del krav til bilde og kontroll av kameraplas­seringen.

Døde gaupeunger kan også bli regnet som en dokumentas­jon på familiegru­ppe innenfor en periode fra 1. oktober til 31. mars. I Aust-Agder er det påkjørt to gaupeunger av tog det siste året, en ved Nelaug og en ved Hynnekleiv. Men dette var utenfor registreri­ngsperiode­n.

– For alle registreri­nger så gjelder det avstandskr­iterier. Dersom ei familiegru­ppe er registrert for naerme en annen så regnes de som samme gruppe, siden gaupene har så stor vandringsk­apasitet. Disse avstandene endrer seg med antall døgn mellom dokumentas­jonene, sier Solli til Adressa.

Stammen har økt

Han regner med at det blir muligheter til å sjekke ungespor i Landvik på god snø senere i vinter.

I fjor vinter ble det registrert to familiegru­pper i Aust-Agder.

Han kjenner ikke til at det er registrert familiegru­ppe av gaupe i Grimstad kommune de siste 10 årene.

– Men mitt inntrykk er at gaupebesta­nden i Aust-Agder er større enn på flere år. Vi har fått inn flere meldinger og bilder av gaupe en tidligere. De kan ha vandret inn, men selvfølgel­ig har vi ikke kontroll på alt. Det er jo ville dyr, sier Solli i SNO.

For egen regning kan Adressa føye til at vi ikke har hørt om at gaupeunger er påvist og godkjent i Grimstad for lengre tid tilbake enn ti år. Men at det har skjedd er ganske sannsynlig.

«Mitt inntrykk er at gaupebesta­nden i AustAgder er større enn på flere år.» Knut Gunnar Solli, SNO

 ?? FOTO: SVEIN PER HARDEBERG ??
FOTO: SVEIN PER HARDEBERG
 ?? FOTO: SNO ?? BLINKSKUDD: Denne gaupa ble fotografer­t med automatisk viltkamera i naerheten av Senumstad i Birkenes i sommer. Dette er ikke langt fra grensen til indre deler av Grimstad kommune. Ingen i Grimstad har klart å ta bilde av gaupe.
FOTO: SNO BLINKSKUDD: Denne gaupa ble fotografer­t med automatisk viltkamera i naerheten av Senumstad i Birkenes i sommer. Dette er ikke langt fra grensen til indre deler av Grimstad kommune. Ingen i Grimstad har klart å ta bilde av gaupe.
 ??  ?? SJELDEN HUNDERASE: Peter A. Naümann med sin Norrbotten­spets. Bildet er tatt på Frivold.
SJELDEN HUNDERASE: Peter A. Naümann med sin Norrbotten­spets. Bildet er tatt på Frivold.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway