– Mitt aller tøffeste år i yrkeslivet
Etter å ha lagt bak seg sitt tøffeste år i hele sin yrkeskarriere, ser rådmann Tone Marie Nybø Solheim nå fremover, og håper 2018 blir året da det snur.
Fjoråret var svaert tøft for rådmann Tone Marie Nybø Solheim, mannen hennes og barna.
– Du har nettopp lagt bak deg ditt første hele år som rådmann i Grimstad etter at du startet i jobben i oktober 2016. Hvordan har dette året vaert?
– Det har vaert et mangfoldig år preget av begeistring, stolthet, inspirasjon og engasjement. Jeg brukte høsten 2016 og våren 2017 til å bli kjent med enhetene i Grimstad kommune, og har sett en organisasjon som har god fart og dedikerte og engasjerte medarbeidere. De er også genuint opptatt av innbyggernes beste og har en stolthet over det arbeidet de utfører. Som rådmann har det vaert en utrolig flott opplevelse å se og få bli en del av det laget. Jeg opplever også at det er god dialog og at vi jobber godt sammen i alle deler av organisasjonen. Det har gjort at jeg har gledet meg til å gå på jobb hver dag. Samtidig er det en annen virkelighet som innbyggerne i Grimstad får presentert av kommunen i media, og det har vaert krevende for mange ansatte, og for meg som rådmann, å måtte stå i det bildet og den virkeligheten som tegnes av kommunen. Det har vaert krevende å ikke gå på den banen, men som rådmann måtte forholde meg til den politiske organiseringen og til den driften som jeg har ansvaret for. – Har det vaert tøffere eller vanskeligere enn du hadde sett for deg på forhånd?
– Ja, dette året har vaert det mest krevende i hele min yrkeskarriere. Jeg har blitt utfordret på det som er verdigrunnlaget mitt, det jeg står for og det som er viktig for meg som leder. Jeg har også blitt utfordret på omsorgen for ansatte og på det å stå støtt og stødig. Det har vaert utfordrende. Så er jeg nok laget slik at jeg har et positivt og optimistisk utgangspunkt for det jeg holder på med. Det føles også utrolig meningsfullt å jobbe i en kommune. Dette fordi en har et så stort og viktig samfunnsoppdrag der en skal levere tjenester til folk flest og saerlig til dem som trenger det mest. Så har det også vaert et år preget av mye omtanke og mange som har tatt kontakt, også blant dem som vanligvis ikke ville ha gjort det. Mange bryr seg, både innbyggere, politikere og ansatte. Det vi har vaert igjennom har skapt noe positivt som vi kan ta med oss videre. – Før du begynte i Grimstad hadde du så vidt blitt informert om at det var en sak på gang som omhandlet mulige brudd på innkjøpsreglementet og slikt, men du fikk ikke hele bildet. Var det et sjokk for deg å komme til Grimstad?
– Nei, det var det ikke. Jeg fikk en veldig positiv mottakelse og en veldig god start. Det er også slik at innkjøpssaken i utgangspunktet var brudd på innkjøpsregelverket og manglende dokumentasjon. Det er en relativt enkel jobb å gå i gang med. Å få på plass gode rutiner, etterlevelse av et regelverk og implementering av det i hele organisasjonen. Det er en konkret jobb selv om den tar tid. Det som har vaert krevende for oss har vaert alt det andre som har hatt sitt utspring i mistanker og påstander. Det må håndteres på helt andre måter enn det førstnevnte. – Hva var det som var så vanskelig med det?
– Å forholde seg til beskyldninger og påstander som var bare det og som ikke BDO-rapporten konkluderte med. Det har vi nå brukt ett år på å jobbe med. – Men hva mer konkret tenker du på?
– Jeg tenker at det har jo vaert ... Nei, jeg tror ikke jeg vil si så mye mer om det. Dette er et år der vi har gått igjennom det som har vaert, har trukket konklusjoner i alle sakene og nå begynner på et nytt kapittel. Men det er tungt for en hel organisasjon når det dannes et negativt inntrykk av kommunen som det er vanskelig å forsvare seg imot.
Det vanskeligste
– Hva har vaert det vanskeligste for deg i denne saken? At det har vaert tøft for organisasjonen som du leder og som du måtte ta vare på, eller det mer personlige for deg med alle de kraftige påstandene som har kommet direkte mot deg?
– Det vanskeligste for meg har vaert at ledere og ansatte i Grimstad kommune i deres privatliv har måttet forsvare seg og arbeidsplassen deres når de selv opplever at de har en god arbeidsplass. Det inntrykket som skapes blir det vanskelig for mange ansatte å forholde seg til. Det kjenner jeg et stort ansvar for, og det oppleves tungt for meg som leder. – Men har det vaert verre å håndtere enn de kraftige beskyldningene og påstandene mot deg selv?
– Jeg vil ikke si så mye om det. Jeg tenker at mange av Grimstads innbyggere forstår trykket som har vaert mot mange i organisasjonen og skjønner at det er en stor belastning. – Hvordan har innkjøpssaken påvirket deg som rådmann og som menneske? – Jeg har vaert leder i 20 år, og har mange ganger tenkt at det var godt at jeg hadde med meg erfaringen som rådmann inn i denne situasjonen. Jeg tror det hadde vaert krevende å ikke ha den typen erfaring fra før. – Men hva har denne saken gjort med deg som menneske? Hvordan har den påvirket deg og hvordan er du eventuelt annerledes i dag?
– Ja, hvordan den har påvirket meg ... Jeg vil ikke si så mye om det. Folk flest skjønner at det har vaert et tøft år. At det har kostet å stå i. Folk flest skjønner også at det har betydning for dem som er naermest deg ... Jeg trenger ikke si så mye mer om det. Jeg tror folk skjønner det. Dette har for øvrig gitt meg en helt ny erfaring som jeg skulle ønske jeg ikke hadde fått, men som jeg vil bruke til utvikling av vårt felles lederskap av Grimstad kommune.
Godt arbeidsmiljø
– Adressa hadde i slutten av februar i fjor en stor sak om en Facebook-oppdatering fra en ansatt på rådhuset som viste at det var splittelse internt i kommunen på hvordan ansatte opplevde arbeidsmiljøet. Innkjøpssaken er fortsatt ikke over, men nå har akkurat varsleren av denne saken, Ragnar Holvik, kommet tilbake på jobb igjen etter ni måneders sykemelding. Økonomisjef Helge Moen, en annen varsler, er også fullt tilbake i jobb igjen etter å ha vaert sykemeldt. Rett før jul ble det også kjent at hele oppmålingsavdelingen i kommunen kollektivt hadde sagt opp etter å ha følt seg dårlig behandlet. Hvordan vil du si at arbeidsmiljøet på rådhuset er i dag?
– Vi hadde en arbeidsmiljøundersøkelse på vårparten i fjor. Vi var litt usikre på om det
var rett tidspunkt for den, men det var en god undersøkelse som ga trygghet for at arbeidsmiljøet i det store og hele var godt. Så er det også mange som har ønsket å vaere den stemmen som sier at det er godt å jobbe i kommunen, men som etter den Facebook-aksjonen gjør at de ikke lenger kan si det like åpent og fritt som de har gjort tidligere. Det bekymrer meg at vi gjennom negative oppslag knebler dem som har en annen stemme inn i dette. Jeg opplever, og nå er det min opplevelse, en organisasjon og et rådhus som har mange diskusjoner hvor det er uenighet og ulike synspunkter, men hvor vi likevel finner gode løsninger i fellesskap. Det er og latter, humor og energi. Jeg opplever også at folk bryr seg om hverandre, at de har stor omtanke og omsorg for hverandre. Dette er min opplevelse. Jeg kjenner at jeg henter energi når jeg går inn på rådhuset og at jeg møter mange positivt orienterte medarbeidere der som vil mye. Mange sier også til meg at dette er den beste arbeidsplassen de har hatt i hele sitt yrkesaktive liv. Samtidig er det en sårhet over at det ikke er greit å si dette eksternt. – Hvorfor tør de ikke si det eksternt?
– Jeg tror det handler om måten denne Facebook-episoden ble brukt på og kritisert. Det overrasket mange og gjør at folk ble litt mer forsiktige.
Om 2018
– Hvordan tror du 2018 blir for deg og for kommunen?
– Hvis det bare er opp til meg og oss, så har vi et oppdrag med å gjennomføre budsjettet og økonomiplanen som er politisk vedtatt. Hvis vi klarer å gjennomføre det som ligger der, vil det skje mye endringsarbeid. Det vil bli både innovasjon og omstilling med gjennomgang av mange enheter med tanke på effektivisering. Det vil også bli mange viktige prosjekter for kommunen og et år der vi skal dreie innsatsen vår. Det vil kreve at noen jobber annerledes enn før. Mange av oss kommer til å vaere i endring. Så har jeg veldig tro på at vi kan legge ting der de hører hjemme, og gå videre med nye oppgaver og fortsette det gode arbeidet som skjer i kommunen. – Hva blir den viktigste saken i år, tror du?
– Internt blir det alt omstillingsarbeidet. Eksternt blir det noen byggeprosjekter, både byutviklingsprosjekter og torg- og gatebruksplanen. Vi skal også bygge ny svømmehall. Hva skal vi gjøre med industritomta og brannstasjonen? Hva skal vi gjøre med Skolepakke tre? Hvordan blir havneområdet? Så er der også et veldig mangfoldig og spisskompetent naeringsliv i Grimstad. Hvordan kan kommunen og naeringslivet spille sammen for å skape enda flere arbeidsplasser? – Hvordan blir arbeidet med svømmehallen? –
Nå er den jo vedtatt, så det neste nå blir lokalisering og et forprosjekt på det. Slike lokaliseringsdiskusjoner pleier ofte å vaere viktige. Og engasjerende. Så det blir en spennende prosess. Det viktige med slike diskusjoner er at de ofte gir et bedre resultat enn hvis man bare går på uten slike gode diskusjoner i forkant. Det blir derfor spennende. Og det blir sikkert et stort engasjement rundt dette. Det forventer vi jo. – Vi sitter nå på Frivolltun, en del av helse- og omsorgssektoren. For få måneder siden la du fram ditt første egenproduserte budsjett for Grimstad, og en av de mest markante satsingene der var at du la inn en historisk høy sum, 78,3 millioner kroner, til nettopp helse og omsorg. Er tidende og de mange årene med enorme underskudd i denne sektoren nå forbi?
– Det vil vaere svaert uklokt å svare et bastant ja eller nei på det. Da vi jobbet fram dette forslaget budsjetterte vi med det dagens drift koster. Da vi summerte sammen alle enhetene og alle lønnsutgiftene som vi har i faste stillinger i dag så viser det seg at det tallet var veldig mye høyere enn det enhetene hadde i budsjettet for 2017. 30 millioner av det som ble lagt inn i helse og omsorg er bare en videreføring av dagens drift til den kostnaden den egentlig har. Så er de øvrige millionene lønnsoppgjør og den typen ting som kommer på alle sektorene. Vi gjorde for øvrig akkurat det samme innenfor alle de andre enhetene som skole, helse og miljø og alle enhetene hadde høyere lønnskostnader enn det de egentlig hadde hatt i budsjett 2017. Det sier oss at det egentlig har vaert en underbudsjettering mer eller mindre på alle sektorer, men mest innenfor helse og omsorg. Jeg forventer derfor nå at dette er rettet opp. Så er det slik at det vil vaere stadig økende behov i den sektoren, men oppdraget til helse og omsorg nå er at de skal gå i balanse. Hvis de nå ser at de kan få nye underskudd eller ikke klarer å holde budsjettet, må de internt se på hvordan de kan snu driften og hvilke tiltak de eventuelt kan gjøre for å komme i balanse. Det er mange steiner som skal snus før det legges inn nye, friske midler i denne sektoren. Og de skal begrunnes godt. Jeg forventer derfor at de har et mye bedre utgangspunkt for å drive i balanse enn før. – Hva gjør du hvis du ikke klarer å snu dette?
– Det vil jeg si avhenger veldig av hva årsaken er. Det er derfor jeg sier at det må vaere en veldig god begrunnelse for dette og vi skal vite det tidlig hvis det er noe uforutsett som skjer og de ikke klarer å holde budsjettene sine.
Har et langt perspektiv
– Det ble på høsten i fjor kjent at du hadde søkt på stillingen som rådmann i den nye storkommunen Kristiansand, men så trakk du søknaden din før ansettelsen var gjort. Du sa du at du kjente at det var rett for deg å fortsette her i Grimstad. Hvor lenge ser du for deg at du skal fortsette her?
– Jeg sier ofte at jeg er blitt veldig glad i Grimstad og veldig glad i organisasjonen. Jeg har også bygd hus i kommunen, og trives som innbygger her. Jeg tenker derfor mange år fram i tid. – Ble du svekket av at du først søkte den stillingen, midt mens innkjøpssaken pågikk for fullt, og så trakk søknaden før ansettelsen var gjort?
– Det får andre si noe om, men jeg har bare fått positive tilbakemeldinger på at jeg gjorde det. – Hvordan vil innbyggerne huske 2018 når vi skal oppsummere det året om ett års tid, tror du?
– Det jeg skulle ønske de kunne huske 2018 for var at det var det året de fikk se det andre bildet av Grimstad kommune. Det var det året da de skjønte at det er stor kraft i den kommunale organisasjonen og at de ansatte klarte å rette blikket ut mot innbyggernes behov på en god måte. Jeg håper også innbyggerne blir imponert over det endringsarbeidet som har vaert gjennomført og at innbyggerne skal merke at dette var året da kommunen fikk til det vi har strevd med før.