Holder bygdeveiene åpne
Sverre Øynes i PS Anlegg har et godt råd til de bilistene han møter på smale innlandsveier.
Han mener det er best å stanse helt opp til brøytebilen har passert.
Strekningen hans er fylkesvei 41 fra Øynaheia-krysset på Herefoss og sørover til Søre Herefoss, og fylkesvei 404 over heia til Skiftenes og Bakken, og derfra til Landvik kirke og opp til Risdal bru, og fra kirka til Dokkedalkrysset i Reddal.
Øynes har hovedansvaret på disse strekningene, og Jostein Henriksen er bakvakt.
Vekslende vinter
Vaeret og uvaeret bestemmer når Øynes må på jobb. I årets første vinterdager var det hektisk, med nysnø, regn på frossen vei, og ny snø igjen. Så var det litt mildvaer. Senere har det vaert mest pen vinterkulde og stødig føre i indre strøk, og mildere og mer vekslende føre utover mot kysten. Men forrige uke kom det snø helt ned til sjøen igjen. Og mandag i denne uka kom et skikkelig, ufyselig og fuktig snøvaer. Da ble Adressa med på brøytebiltur.
Øynes bor i Østerhus, så han kan ikke se hjemmefra hvor mye snø det er kommet i Øvre Landvik. Så PS Anlegg må selv finne ut av det. Og det er som hovedregel betydelig mer enn naermere kysten.
Han bruker Volvoen både til brøyting og sandstrøing. Mandag holdt han på å rigge om til strøing, men så viste det seg at han måtte brøyte i stedet. Snøen la seg i perioder helt ned til kysten. Og fra Bakken og oppover var det skikkelig tung snø som lavet ned.
Vi ble med i førerhytta fra Krokemyr ovenfor Grøsle, og nedover til Skiftenes, Bakken, Landvik kirke og Risdal bru.
Ikke klippe stikkene
Fra passasjersetet har vi høy og god utsikt til veien foran oss. Og Øynes har diverse speil som peker nedover og bakover. Han må følge godt med, og han må passe spesielt på å ikke klippe brøytestikkene så både han og andre blir lurt av en usynlig veikant inne i brøytekanten.
– Ja, det ville jo vaere ris til egen bak. Det er jo stikkene vi sikter etter. Og vi er avhengige av dem for å se hvor veikanten er.
Stikkene er plassert slik at han skal brøyte ut til 20 cm fra.
Vanskelig å møte
Brøyteskjaeret er 3,3 meter bredt, men Øynes styrer det hydraulisk i høyde, side og i vinkel mens han kjører, så i praksis er han ikke alltid så brei.
– Er det utfordrende å bruke så mye plass på veien?
– Ja, det er ofte vanskelig å møte andre, spesielt lastebiler og busser. Så jeg prøver å ikke brøyte når jeg vet at skolebussen kommer. Men jeg vil oppfordre folk til å stoppe og vise hensyn når de møter brøytebilen. Det hjelper mye for oss som kjører den. Også fordi det kan vaere vanskelig å komme i gang igjen i bratte bakker på glatta, på grunn av det tunge skjaeret foran.
For en amatør ser det veldig trangt ut når vi møter biler.
Men han har god beregning både på stikker, autovern og veikanter. Han berømmer dem som stanser, som en taxi i bunnen av Sandkleiva. Store kjøretøyer stanser oftere enn personbilene.
Slipper forbi
På strekningen fra Sandkleiva til kirka og opp til Risdal bru er det mest slaps.
– Nå forsvinner all sanden jeg har strødd ut her, sier han, og snur på en femøre ved Risdal bru. På sletta mellom Prestdals kleiver og kirka hender det at han snur skjaeret mot venstre hvis det har fokket seg for mye fra nord og øst.
Han dropper Reddal, og kjører tilbake på fv. 404, der det er mye mer snø. I Sandkleiva sjekker han kjørelengden til da. Den er på 91 km.
– Det føles ikke så langt, men det er jo pinemeg et stykke.
Før Lieneveien står en opplending i grøfta. Like etter slipper han fire biler forbi.
– Der var det til og med en som blinket med lyset for å takke. Men det er jo ikke noen fordel å ligge foran brøytebilen i sånt vaer som dette.
Snøen fyker
– Hvor er det vanskeligst å brøyte på de strekningene du kjører?
– Egentlig er det hele veien fra Grøsle og nordover. Hvis det er ille uvaer er det der det er verst. Det kan vaere vanskelig å se hvis snøen fyker. Da er det bare å sikte etter brøytestikkene.
Han kjører for PS Anlegg på tredje året, og ikke hatt uhell av noe slag.
– Jeg har vaert heldig. Men det har vaert enkelte nestenulykker.
– Er det noen steder veien burde vaert utbedret?
– På 404 er det rett før og etter krysset med Kilandsveien. Der er det smalt. Og det er dårlig standard uansett. Men jeg tar det med ro og holder sida mi, for veien blir ikke bedre enn det den er, sier han.
Kjører i fin natur
Det hender han brøyter hele eller deler av strekningen firefem ganger på en dag. Han trives godt i jobben. – Det er et fryktelig greit yrke. Jeg koser meg i fin natur med mye snø og fine veier. Og så ser jeg mye dyr om nettene, sier han. Nylig så han fem elg i Åmli kleiver. Natt til lørdag for en uke siden så han gaupespor i og ved veien helt fra toppen av Grøsle kleiver og til nedre Grøsle, som er rundt en km. Han ser mer dyr når han strør, for brøyteskjaeret bråker ganske mye.
Kjettinger på
PS Anlegg har vintervedlikeholdet på disse strekningene på oppdrag fra Mesta.
Når det gjelder sandstrøing er det Mesta som gir beskjed om når PS Anlegg må ut.
Det hender ofte at han må sko lastebilen med kjettinger. Det tar bare fire-fem minutter å legge på to hjul. Han hadde kjettinger på denne dagen.
Noen ganger brøyter han bare fra Herefoss til Grøsle. Her er det ofte et skille i temperatur, og mindre eller ingen snø nedenfor.
– Det er ofte en himla vaerforskjell i Grøsle kleiver, sier Øynes.
Det vet alle som kjører der til vanlig.