Advarer mot kunstgresset
Eilif P. Tiller argumenterer i dette leserinnlegget for at det ikke bare er de oppmalte bildekkene som gjør kunstgressbanene miljøskadelige.
Lesernes mening: «I nyhetsbildet» i Grimstad Adressetidende lørdag (3.2.) er det en tegning som er brennaktuell. Det tegningen beskriver er nøyaktig det som foregår.
Bygartneren i Arendal sier at han vil tonnevis av gummigranulat fra kunstgressbaner til livs. Han oppfordrer politikerne til å gå til kamp mot dette alvorlige helse- og miljøproblemet. Bystyrerepresentant for AP og daglig leder i Arendal Fotball, Morten Kraft, ber om at miljøproblemet tas opp til politisk behandling
Dette er meget prisverdig, men den lett synlige svarte plasten er bare som toppen av isberget.
Den internasjonale organisasjonen KIMO arbeider for miljømyndighetene i Sverige, Danmark, Holland, England, Belgia, Tyskland og EU. KIMO sier at slitasje på selve kunstgresset produserer 1.7 t. mikro plast pr.år pr. bane. Dette kommer i tillegg til de ca. 1 t/år pr.bane det svarte granulatet produserer.
Pådefleste baner er det en støtpad som veier omkring 100 t. Denne slites også ned og må skiftes. Denne pad produserer store mengder mikroplast. Nøyaktig hvor mye vet jeg ikke. Men mikroplastavrenningen fra Arendals 13 plastbaner ligger på ca. 35 t. pr. år. Mikroplastproduksjonen fra støtpad ikke inkludert.
Stadig flere land, kommuner og klubber går nå bort fra kunstgress pga. helse- og miljøkonsekvensene. Noen eksempler: Sør-Korea anla 1037 kunstgress baner ved skoler. Disse banene fjernes nå, årlige
utgifter for den sørkoreanske staten er kr 150 mill. Den hollandske storklubben
Ajax fjernet plastgresset fra alle sine baner, NFLog MBL i USA går tilbake til naturgress. FIFAs president sier til avisen The Telegraph 18/12-16: Jeg vil heller bruke de 4 milliardene euro jeg har til disposisjon for baneanlegg til å utvikle gode, naturlige baner. Miljødirektoratet sier at problemet må stoppes ved kilden, dvs. ved kunstgressbanene. Men der ligger store penger i kunstgresset, så det skal stort politisk mot og miljøbevissthet til for å endre dagens plast situasjon. Når det nå rapporteres at denne plasten kommer inn på kjøkkenet til oss med vannet vi drikker og maten vi spiser, da er det en situasjon som kommer svaert naer oss og som berører oss alle.