Kunstgressets skyggeside
Bildene av svarte
hauger av oppkuttet bildekk langs kunstgressbanene har fått kritiske røster til å heve seg om dette er noe å satse videre på. Det gjelder også Grimstad, der det har vaert investert massivt i kunstgressbaner.
Argumentet har vaert
tilgjengelighet i et land der det klimatiske forholdene er utfordrende for en idrett som fotball. Kunstgresset har gitt muligheter for å kunne trene året rundt, uansett kuldegrader og snøfall. Sportslig og idrettspolitisk har det vaert lett å argumentere for å bygge kunstgressbaner. De øker aktiviteten og forlenger sesongen, samtidig som driftskostnadene er lavere enn med naturgress.
Men til tross
for kunstgress kan ikke norsk fotball vise til saerlig fremgang de siste 20 årene. Snarere tvert om. Det spørs om kunstgress faktisk bidrar til kvalitetsheving selv om antall treningstimer øker.
Verre er de
miljømessige sidene av kunstgress. De opphogde bildekkene som brukes som gummi i underlaget, representerer et avfallsproblem som ikke håndteres på en ordentlig måte i dag. Ofte blir de liggende på siden av banen og forsvinner ned i avløp. Her må man prøve å finne mer et miljøvennlig råstoff.
Kunstgressets ulemper må
vurderes opp mot andre alternativer ved bygging av nye baner.