– Et stort helseog miljøproblem
«Naturvernforbundet
mener de miljømessige sidene av kunstgress er et avfallsproblem som i dag ikke blir håndtert på en ordentlig måte», skriver
Harald Røed i dette innlegget.
Lesernes mening: Jeg leser innlegg i Grimstad Adressetidende i dag tirsdag 6. februar 2018 om bruk av gummigranulat på kommunes baneanlegg og kunstgressbaner.
Det er sagt mye og ment mye, og mange rapporter er utarbeidet i årenes løp etter at kunstgressbaner ble tatt i bruk i Norge. Likevel er dette blitt et stort helse- og miljøproblem som vil få mange og store konsekvenser på kort og lang sikt. Det er blitt et globalt miljøproblem som er kommet for å bli, hvis ikke tiltak blir satt i verk snarest mulig. Dette er noe som Naturvernforbundet tar på det sterkeste alvor og vil forby.
Mikroplast er et nytt, sjokkerende og alvorlig miljøproblem. Og de ansvarlige må ta ansvar for å sette i verk tiltak for å rydde opp i denne problematikken.
Dette er et landsomfattende problem i kommuner rundt omkring i Norge.
Norge har over 1.500 kunstgressbaner i landet som bruker oppmalte bildekk som underlag. Per dags dato så finnes det ikke fullgode erstatninger blir det hevdet fra NFF. De er kjent med problemene med gummigranulat og forsøker å løse problemene dette gir. I 2017 gikk Miljødirektoratet ut med en rekke tiltak for å kutte utslippene bla utfasing av gummigranulat. Retningslinjer er også gitt for miljøvennlig drift av kunstgressbaner.
Mepex Consult har på oppdrag fra Miljødirektoratet utarbeidet en rapport fra 19.04.2016 som vurderer tiltak og potensial for å redusere utslipp fra de ulike kildene. Rapporten viser at tap av gummigranulatet fra kunstgressbaner kan stå for ca. 1500 tonn mikroplast pr. år. Uvisst da hvor mye av dette som ender opp i ferskvann og ut i sjøen. Hver bane inneholder rundt 100 tonn gummigranulat og må etterfylles med ca. 10 tonn per år, på grunn av snørydding, avrenning og fordi dette fester seg på sko og klaer. Dette er tall som er hentet ut fra rapporten av 19.04.2016.
Flere land går nå vekk fra kunstgress på grunn av de helsemessige utfordringer dette bringer med seg.
Detviserseg nå at dette problemet vedrørende bruk av gummigranulat kan gi kreft. I USA mener de nå at mennesker har fått kreft på grunn av dette som tilføres på kunstgresset. 34 fotballkeepere fikk kreft i USA, og dette kobles nå til kunstgress, hentet ut fra artikkel i Dagbladet 16.02.2016. Nyere rapporter viser at underlaget kan føre til helseskader som kreft.
Nyhetsbyrået Reuters skriver at et universitet i Washington har funnet 153 krefttilfeller med utøvere som har tilbrakt mye tid på kunstgressbaner.
Ove Bach sier i Adressa at det ikke forsvinner så mye gummigranulat ut fra sandfangkumsystemet som man kanskje kan tro. Kan Bach dokumentere dette han mener? Han sier også at bunnfallet i kummene kan suges opp og fraktes bort for lagring og destruering. Er dette blitt gjort? Hva gjøres på banen på Imås som er under utredning?
Naturvernforbundet mener de
miljømessige sidene av kunstgress er et avfallsproblem som i dag ikke blir håndtert på en ordentlig måte. Det må kreves større fokus på håndtering og lagring og destruering enn det gjøres i dag.
Naturvernforbundet støtter det
utspillet som er kommet frem fra Arnt Gunnar Tønnesen fra Venstre.
Det må komme bedre og flere
tiltak både på kort og lang sikt for å håndtere dette problemet med bruk av gummigranulat på kunstgressbaner. Her har kommunen at overordnet ansvar for håndteringen av dette.
Naturvernforbundet ber om en befaring på de aktuelle arenaer som har kunstgress.