Holvik-saken sett fra tribunen

Geir G. Skjelbred skriver i dette innlegget at det er åpenbart at kommunen ikke ønsker varslere som Ragnar Holvik.

Lesernes mening: Holviksaken kommunen vil ikke betale varslerens advokatutgifter». Sett fra «tribuneplass».

Hvis vi nå velger å se dette fra en sosialpsykologisk synsvinkel, så trenger vi ikke å ta på oss noen mental blådress for raskt å «sense» tankegangen bak kommunens agering , eller mangel på sådan.

Det er relativt kjent at både etater og enkeltpersoner opptrer med forskjellig/ulik argumentasjon i tilsvarende like saker - ut i fra mulige konsekvenser = «belønning/straff» i naer eller fjern fremtid. «Holvik-saken» synes for meg å vaere en typisk slik sak. Her er det stor forskjell på idealpolitikk og realpolitikk.

Synlig - vil «vi» gjerne fremstå som dyktige og idealistiske, men når dette begynner «å koste» - enten prestisjemessig eller direkte på pungen, så velger vi ofte «minste kostnads vei». For meg er dette åpenbart i denne saken.

Her er det avdekket at både kommunens administrasjon og politikere - har opptrådt til dels meget kritikkverdige. Og når den samme administrasjon og politikere skal ta stilling til denne nå landskjente synliggjøring - blir det for noen, som salt i såret - mentalt sett. «Dette må vi for all del ikke oppmuntre til» - verken nå eller senere - er en ikke ukjent tankegang, selv om vi selvfølgelig, utad er idealister og stiller oss meget positive til «varslere».

Dette er en av virkelighetens pragmatiske dilemma i denne saken. For de fleste i Grimstad så er det ganske åpenbart at kommunen ikke ønsker slike varslere - spesielt ikke når de er så dyktige og grundige som spesialrådgiver Ragnar Holvik - fy for all del.