Strever med store snømengder i indre bygder
Jan Olav og Lisbeth Igland måtte skuffe seg inn til verandadøra i påvente av at resten av snøen skulle rase av garasjetaket.
Nå er det skikkelig vinterlig i Øvre Landvik. Brøytekantene er høye, og traerne er dekket av fastfrosset snø, og mange av dem henger knekkeferdige med bøyd hode.
Mandag var det fint solskinn etter flere dagers uvaer. Vi tok en runde opp til Hålandsveiens ende.
Knut Igland på Igland var nesten ferdig med å rydde tunet sitt med en liten snøfreser, og han hadde en passende målestav i garasjen. Men han ville helst låne den ut. Som tidligere skogsarbeider har han antakelig krabbet mer i dyp snø enn noen andre i bygda.
Så undertegnede klatret over den bratte brøytekanten, og stakk for å måle snødybden. Den varierte mellom 1,20 og 1,40 meter.
Den øverste delen av den siste snøen som falt natt til mandag var tørr og lett, og rundt 25 cm tykk. Videre nedover var det kram og tung snø, og deretter et tykt skarelag.
Søndag var det kommet ca. 20 cm. Lørdag ca. 35. Fredag snaue 30. Men tallene kan ikke summeres fordi snøen siger sammen av sin egen tyngde.
Farlig mellom husene
Naboene, Lisbeth og Olaf Igland, og sønnen Jan Olav, måtte skuffe seg vei inn til verandaen på forsiden av huset, fordi det var altfor farlig å gå opp den vanlige veien mellom huset og garasjen til hovedinngangen på baksiden.
Årsaken var at halvdelen av snøen på garasjetaket ikke hadde løsnet da det første raset gikk tidligere på dagen.
Og ingen ville risikere å få resten i hodet.
Den som lå på valmen på hovedhuset kunne også skli ned når som helst.
– Så vi går ikke den vanlige veien til hovedinngangen på grunn av den farlige snøen på garasjetaket. Vi venter til resten av raset har gått, og så skuffer vi oss inn til hovedinngangen da, sier Jan Olav.
Laget smal gåvei
Så Lisbet og Jan Olav hadde tatt hver sin spade fatt og laget en smal gåvei gjennom snømassene inn til verandaen. Og de skuffet av det som ikke var fastfrosset på selve verandaen.
– Vi må bare vente til det blir varmere i vaeret for å ta vekk resten av den harde snøen. Det er heldigvis meldt sju grader neste uke, sier Lisbeth.
Over verandaen lå det også snø på taket, men den var sikret med snøfangere, og blir liggende til det blir mildt eller til våren kommer.
– Så nå venter dere på mildvaer og takras?
– Ja, det gjør vi nå. Vi venter på at snøen på valmen og på garasjen skal rase av, sier hun.
Natt til tirsdag var det flere kuldegrader, så da raste den ikke. – Liker du vinteren? – Ja, skikkelige snøvintre er jeg glad i. Men jeg liker ikke hvis strømmen går. Men de siste årene har det ikke vaert så mye strømbrudd som før. En gang hadde vi brudd i fire dager, sier Lisbeth Igland.
Høye brøytekanter
Brøytekantene på den kommunale Hålandsveien, som går til Håland, Igland og Birkedal, er høye og harde fordi det er en traktor som brøyter med plog, og den kjører ikke fort.
Når det blir for trangt kjører traktoren med snøfreser for å bredde ut veien.
I gamle dager ble veien brøytet med lastebil med plog, og den kastet snøen lenger ut.
Mandag naermet brøytekantene seg to meter flere steder.
Skogen henger
I skogen har traerne stått snøtunge siden forrige uke. Mange grantraer var fremdeles krumbøyde i toppen etter at den forrige tungsnøen smeltet av. Og da bygges det lett opp ny snø på den tynne toppen, saerlig fordi den første som kom i denne runden var våt, og frøs godt fast med det samme.
Blir det ikke solvarme eller mildvaer før det kommer vind eller mer snø, vil tusenvis av traer brekke i naerheten av toppen.
Det ligger allerede svaert mange traer, greiner og tretopper på bakken fra tidigere i vinter.