– Grooseveien er farlig
«I løpet av et år bruker jeg giret mitt ca. 3.000 ganger mer enn før miljøgaten kom. Hva betyr det? Jo, mere slitasje på bil, mer bensinforbruk og mere utslipp av miljøgasser», skriver Elisabeth S. Kjølsrud i dette innlegget.
Grooseveien Lesernes mening: som Jeg ble bor gjort langs om til en «miljøgate» fra Vesterledkrysset til Terje Løvås vei, i 2010.
Jeg var skeptisk den gang, og ikke mindre nå som jeg har opparbeidet meg erfaringskunnskap.
Hensikten med opprettelsen av miljøgaten var å redusere trafikken og legge til rette for syklister. Man vektla med andre ord miljøet og ønsket mindre forurensning.
Miljøgate er et prisverdig formål som jeg tror de fleste vil si seg enig i. Men så til virkemidlene.
Gaten fikk trafikkøyer med smale sykkelfelt på hver side, samt fortau. Regelen er at bilister som har trafikkøy på sin side stopper når det kommer møtende bil.
Selv om de fleste som kjenner dette kjøremønsteret kan det oppstå farlige situasjoner. Det har alltid vaert utålmodige bilister. Noen setter opp farten
for å slippe å stoppe og noen kjører inn på sykkelfeltet for å passere «smidigere». En ukjent bilist imidlertid, skaper ofte farlige situasjoner.
Om noen kjører fortere enn fartsgrensen kan det oppstå farlige situasjoner, ikke minst der hvor trafikkøyene er plassert i en sving! I vinter har jeg også opplevd at en brøytekant var så høy at jeg ikke kunne se om det kom møtene bil, nettopp i en sving (kom fra Vesterled og i svingen ved Beislandgården). Det har gått galt mange ganger, men jeg er forundret over at det ikke har skjedd flere ulykker enn det som er registrert.
Det er ikke mange syklister på Grooseveien. På vinterstid kan man telle de på en hånd. Andre årstider er det naturlig nok flere. På vinteren er også sykkelfeltene mangelfullt brøyta med det resultat at syklistene sykler i bilbanen, og rasker på inn igjen i snøen på sykkelfeltet når det kommer bil. Når hensikten var å få flere til å sykle undrer jeg meg på:
Har man gjort en kartlegging på forhånd over hvor mange potensielt syklister det finnes langs aksen og fra Holvika og Østerhus som ønsker å bruke sykkel i stedet for bil? Er i så fall tiltakshaverne fornøyd med antall syklister som ferdes langs aksen? Og ikke minst; er syklistene fornøyd?
Så til definisjonen av «miljøgate». Trolig må vi tenke litt forskjellig på hva ordet innebaerer. Jeg er usikker på om miljøet er blitt sunnere og friskere på disse årene. Siden jeg engasjerte meg i denne saken allerede fra 2010 har jeg gjort et lite enkelt regnestykke.
I løpet av et år bruker jeg giret mitt ca. 3000 ganger mer enn før miljøgaten kom. Hva betyr det? Jo, mere slitasje på bil, mer bensinforbruk og mere utslipp av miljøgasser.
Hvis man ganger dette ca-tallet med antall biler som passerer i året; er det rimelig å tro at historien om miljøgaten kan ligne litt på eventyret om Keiserens nye klaer. Som vi husker ble folket forledet til å tro, mens virkeligheten var noe helt annet.
Som prikken over i,en, når man ønsket redusert bilbruk og legge til rette for syklister klarte man samtidig å fjerne busstilbudet. Forstå det den som kan.