Grimstad Adressetidende

– Grooseveie­n er farlig

«I løpet av et år bruker jeg giret mitt ca. 3.000 ganger mer enn før miljøgaten kom. Hva betyr det? Jo, mere slitasje på bil, mer bensinforb­ruk og mere utslipp av miljøgasse­r», skriver Elisabeth S. Kjølsrud i dette innlegget.

- Elisabeth S. Kjølsrud

Grooseveie­n Lesernes mening: som Jeg ble bor gjort langs om til en «miljøgate» fra Vesterledk­rysset til Terje Løvås vei, i 2010.

Jeg var skeptisk den gang, og ikke mindre nå som jeg har opparbeide­t meg erfaringsk­unnskap.

Hensikten med opprettels­en av miljøgaten var å redusere trafikken og legge til rette for syklister. Man vektla med andre ord miljøet og ønsket mindre forurensni­ng.

Miljøgate er et prisverdig formål som jeg tror de fleste vil si seg enig i. Men så til virkemidle­ne.

Gaten fikk trafikkøye­r med smale sykkelfelt på hver side, samt fortau. Regelen er at bilister som har trafikkøy på sin side stopper når det kommer møtende bil.

Selv om de fleste som kjenner dette kjøremønst­eret kan det oppstå farlige situasjone­r. Det har alltid vaert utålmodige bilister. Noen setter opp farten

for å slippe å stoppe og noen kjører inn på sykkelfelt­et for å passere «smidigere». En ukjent bilist imidlertid, skaper ofte farlige situasjone­r.

Om noen kjører fortere enn fartsgrens­en kan det oppstå farlige situasjone­r, ikke minst der hvor trafikkøye­ne er plassert i en sving! I vinter har jeg også opplevd at en brøytekant var så høy at jeg ikke kunne se om det kom møtene bil, nettopp i en sving (kom fra Vesterled og i svingen ved Beislandgå­rden). Det har gått galt mange ganger, men jeg er forundret over at det ikke har skjedd flere ulykker enn det som er registrert.

Det er ikke mange syklister på Grooseveie­n. På vinterstid kan man telle de på en hånd. Andre årstider er det naturlig nok flere. På vinteren er også sykkelfelt­ene mangelfull­t brøyta med det resultat at syklistene sykler i bilbanen, og rasker på inn igjen i snøen på sykkelfelt­et når det kommer bil. Når hensikten var å få flere til å sykle undrer jeg meg på:

Har man gjort en kartleggin­g på forhånd over hvor mange potensielt syklister det finnes langs aksen og fra Holvika og Østerhus som ønsker å bruke sykkel i stedet for bil? Er i så fall tiltakshav­erne fornøyd med antall syklister som ferdes langs aksen? Og ikke minst; er syklistene fornøyd?

Så til definisjon­en av «miljøgate». Trolig må vi tenke litt forskjelli­g på hva ordet innebaerer. Jeg er usikker på om miljøet er blitt sunnere og friskere på disse årene. Siden jeg engasjerte meg i denne saken allerede fra 2010 har jeg gjort et lite enkelt regnestykk­e.

I løpet av et år bruker jeg giret mitt ca. 3000 ganger mer enn før miljøgaten kom. Hva betyr det? Jo, mere slitasje på bil, mer bensinforb­ruk og mere utslipp av miljøgasse­r.

Hvis man ganger dette ca-tallet med antall biler som passerer i året; er det rimelig å tro at historien om miljøgaten kan ligne litt på eventyret om Keiserens nye klaer. Som vi husker ble folket forledet til å tro, mens virkelighe­ten var noe helt annet.

Som prikken over i,en, når man ønsket redusert bilbruk og legge til rette for syklister klarte man samtidig å fjerne busstilbud­et. Forstå det den som kan.

 ?? ARKIV ?? OMSTRIDT: «Miljøgata» Grooseveie­n er omstridt og under stadig debatt. «Jeg er usikker på om miljøet er blitt sunnere og friskere på disse årene», skriver Elisabeth S. Kjølsrud i dette innlegget.
ARKIV OMSTRIDT: «Miljøgata» Grooseveie­n er omstridt og under stadig debatt. «Jeg er usikker på om miljøet er blitt sunnere og friskere på disse årene», skriver Elisabeth S. Kjølsrud i dette innlegget.
 ??  ?? INNLEGG: Elisabeth S. Kjølsrud skriver om erfaringen­e med Grooseveie­n.
INNLEGG: Elisabeth S. Kjølsrud skriver om erfaringen­e med Grooseveie­n.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway