Fikk penger til forskning
Anlegget på Landvik blir en viktig del av forskningsprosjektet ved UiA. Forskere fikk nylig 20 millioner kroner for blant annet å gjøre det lettere for gartnere å drive fiskeoppdrett på land.
Anlegget på Landvik blir viktig i et stort UiA-prosjekt, som nylig fikk tildelt flere millioner kroner.
– Vi skal kort fortalt utvikle selvlaerende, datadrevne nettverkssystemer knyttet til urbane og industrielle vannmiljøer – som vannsystemer i byer og vannsystemer i lukkede oppdrettsanlegg, sier professor Baltasar Beferull Lozano ved Universitetet i Agders laboratorium for intelligent signalprosessering og trådløse nettverk , Wisenet, til universitetets hjemmeside.
– Ved å gjøre systemene autonome, vil de også bli betydelig sikrere og mer effektive enn det som finnes av slike systemer i dag, sier han.
Fokus på fremtiden
Forskingsprosjektet som professor Beferull Lozano leder, har høy risiko, men vil kunne bidra til gjennombrudd som kan innebaere nye markeder og verdiskaping i fremtiden, både i Agder og i Norge.
Det er også ett av 13 IKTforskningsprosjekter som Forskningsrådet nylig tildelte 200 millioner kroner innenfor temaet data og tjenester overalt.
Prosjektet Lozano leder har fått navnet Datadrevne cyberfysiske nettverkssystemer for autonome kognitiv kontroll og adaptiv laering i industrielle og urbane vannmiljøer, og vil sannsynligvis vare i fem til seks år og sysselsette ti-tolv forskere, inkludert fire professorer og fire ph.d.-studenter, på WISENET-laboratoriet i Grimstad.
Lokalt og internasjonalt
Internt på UiA samarbeider prosjektet tett med instituttene for ingeniørvitenskap og IKT. Eksternt samarbeider det saerlig med Niva, Nibio, Kristiansand kommune og Feedback Aquaculture. Og internasjonalt er også forskere fra Universitetet i Sør-California, teknologifakultetet ved Universitetet i Navarra og instituttet for datavitenskap ved den nasjonale forskningsog teknologistiftelsen Forth i Hellas, med.
På Landvik
Selve arbeidet har to hovedfokus. Det ene er på infrastruktur for vannforsyning, der utgangspunktet er vannforsyningen i Kristiansand.
Det andre er knyttet til akvaponiske anlegg, det vil si lukkede anlegg der fiskeoppdrett kombineres med plantedyrking, typisk salat, spireplanter og urter. Et akvaponisk anlegg er i praksis et lukket mini-økosystem som gir null utslipp og der vannet resirkuleres. Partikler fra fiskeoppdrett, blant annet rester av fôr og fiskebaesj, komposteres og gir plantene nitrogen, fosfor og andre viktige naeringsstoffer. Plantene tar også opp naeringsstoffer som kan vaere uheldige for fisken i større mengder. Deretter brukes vannet om igjen til fiskeoppdrett.
– Slike anlegg er på mange måter godt nytt for både klimakrisen, fosforkrisen, global vannmangel og baerekraftig matproduksjon. Et resultat kan bli en betydelig reduksjon i behovet for antibiotika i oppdrettsanlegg. Men dessverre er dagens state-of-the-art-utstyr ikke slik at de er så baerekraftige som vi mener de kan bli dersom vann- og klimaparameterne styres på en intelligent måte for å maksimere produksjonen. Så dette ønsker vi å gjøre noe med, sier Lozano.
Akvaponiske anlegg er i dag mest utbredt i Asia, gjerne i byer, der produsenter av fisk og grønnsaker ofte leverer råvarer direkte til restauranter. Det samme gjelder i vestlige storbyer som New York og London.
I Norge er forsøk og utprøving av akvaponiske anlegg kommet lengst hos NIBIO på Landvik i Grimstad, der et lukket testanlegg basert på oppdrett av norske og lokale fisketyper har vaert testet: regnbueørret, vill brunørret og den historiske villaksen Bleke. Akvaponisystemet ble for første gang satt i drift mars 2014, utbedret, og har nå vaert i drift siden sommeren 2016.
Anlegget på Landvik inngår som en viktig del av det nye forskningsprosjektet ved UiA, på samme måte som vannforsyningssystemet i Kristiansand kommune.