Trakk fullt hus med torsken
Yrkesfisker Tom Abrahamsen og doktorgradsstipendiat Ann-Elin Synnes er enige om at det er krise for kysttorsken. Lørdag var torskebestanden temaet på lørdagsuniversitetet til UiA på biblioteket.
Doktorgradstipendiat Ann-Elin Synnes fortalte om hvordan det står til med kysttorsken.
Det var trangt om plassen da doktorgradsstipendiat AnnElin Synnes fortalte om torsken langs kysten vår på lørdagsuniversitetet.
– Om det er vanskelig med torskebestanden, så er det i hvert fall ikke vanskelig med folk som er interessert i torskebestanden, sa Dag Aasland da han ønsket velkommen til lørdagsuniversitet lørdag ettermiddag.
For det var mange som ville høre på, og dermed trangt om plassen i bibliotekets lokale da temaet var «Hvordan står det til med kysttorsken i Skagerak?».
To torsketyper
Synnes startet med å sette Skagerrak-kysten på kartet, som en gren av Nordsjøen, som strekker seg fra Lindesnes-Hanstholm i vest til Skagen-Marstrand i øst. Der er det to hovedvanntyper som dominerer, Atlanterhavsvann og kystvann. På grunn av variasjonenen gir det et variert miljø, og et rikt plante- og dyreliv.
Når det gjelder torsken, skiller hun mellom to typer, oseanisk torsk og fjordtorsk/kysttorsk.
– Torsken har alltid vaert en viktig ressurs i Norge, sier hun. Og da er det bekymringsverdig at det, med et par unntak, har de siste årene vaert en generell nedgang i bestanden langs hele Skagerrak-kysten.
– Det er flere grunner til at arten forsvinner, som økt temperatur i vannet, mindre oksygen i havet, økt fisketrykk fordi vi blir flere folk og økt habitat ødeleggelse, sier hun, og viser til at 80 prosent av den norske befolkning bor i naerheten av 10 km fra kysten.
Gått ned
Så hvor blir tosken av?
– Mye går til yrkesfiskere, noe som bifangst, som til reketrålerne, til fritidsfiske, og noe til sel og skvarv og kannibalisme, forklarte hun.
Bestanden av kysttorsk har gått betydelig ned de siste 10– 20 årene, og dårligst står det til i Ytre Oslofjord. Det er bedre her, men det har vaert en nedgang langs hele kysten.
– Men det er frendeles håp for bestanden. Men gjør vi ikke noe, kan den forsvinne. Torsken trenger oppmerksomhet, sier hun.
Synnes forklarer også hvorfor det er viktig med flere bestander, eller tilpasninger torsk.
– Det skjer store endringer i klimaet, og for at planeten skal vaere best mulig rustet for det som kommer, så er det viktig med så mange bestander som mulig, forklarer hun.
For de ulike bestandene kan tåle forskjellige ting, og kan takle endringer på ulike måter.
Får bedre egg
Så hva kan man gjøre for å ta vare på torsken?
– Marine bevaringsområder har vist seg å ha en god effekt på hummer og torsk. Det kan også brukes som kontrollområde for forskning, forklarer hun.
Torsken er også det motsatte av menneske når det gjelder aldring. For torsken får både flere og bedre egg etter hvert som den blir eldre.
– Så vil man vaere veldig grei, så kan man jo hive ut igjen om man får en stor torsk i garnet. Man jo ikke tvinge folk, men det er viktig å vaere bevisst at dette er ikke en bestand som er baerekraftig akkurat nå. Folk må vite om dette, presiserer hun.
Fordi torsken er viktig, ikke bare i kommersiell sammenheng, den har også en viktig rolle i økosystemet, hvor den styrer mye av naeringsnettet.
– Noen andre kan komme inne og overta torskens plass der, og da er det vanskelig for torsken å komme tilbake, sier hun.
I krise
– Fjordtorsken er i krise. Det er noe galt et sted, sier yrkesfisker Tom Abrahamsen, som var en av de mange tilhørerne lørdag.
– Ja. Man har jo de naturlige svingningene, men det kommer flere utfordringer fremover, og da må vi vaere føre var slik at vi har mer å stå imot med, svarer Synnes. bJanicke Yttervik janicke@gat.no