Godt år for CAIR
Senter for forskning på kunstig intelligens, CAIR, fylte ett år 2. mars. – Forskningsresultatene har kommet veldig fort, forteller leder Ole-Christoffer Granmo.
KUNSTIG INTELLIGENS
– Vi har hatt veldig spennende effekt av å jobbe tverrfaglig. Vi har jobbet innen medisin, filosofi og innenfor kraftbransjen og vi har fått veldig spennende resultater med å jobbe på den måten. Forskningsresultatene har kommet veldig fort, sier professor og leder av CAIR OleChristoffer Granmo.
Vokser
Senteret har internasjonale ambisjoner og målet deres er ifølge lederen å vaere i tet internasjonalt.
– Visjonen er å skape helt nye muligheter ved rive ned murer mellom akademia, naeringsliv og offentlig sektor, sier han, og legger til at det jobbes tett sammen, og at det også har gitt uttelling forskningsmessig på internasjonalt nivå.
– Det vi gjør, er ganske nyskapende, sier han og fortsetter:
– Fagfeltet kunstig intelligens er i en helt spesiell fase nå. Tilgangen på data og regnekraft har økt betydelig i løpet av kort tid. Samtidig har forskerne oppdaget nye oppskrifter og algoritmer for kunstig intelligens som kan fange svaert komplekse sammenhenger, bare regnekraften og tilgangen på data er stor nok. Dette har gjort det mulig å løse oppgaver forskerne ikke trodde var innenfor rekkevidde de naermeste ti årene.
Samarbeidspartnere
Da senteret startet, var de 14–15 som jobbet der. Nå har de fått mange nye stipendiater og post doc.-stillinger, og har passert 20 personer.
– Vi har også søkt om forskningsmidler fra forskningsrådet. Vi har fått god uttelling, og mange nye prosjekter nå, sier Granmo.
Det er saerlig to prosjekter han gjerne trekker fram.
– Det ene er et stort prosjekt, en storsatsing innenfor IKT. Der har vi, under tett konkurranse, fått et prosjekt på 16 millioner med SINTEF hvor vi skal utvikle smartere chatbots med kunstig intelligens.
En chatbot, eller en nettpratrobot, er en form for kunstig intelligens som kan automatisere samtaler med brukere, og gi svar på det de lurer på. Prosjektet har fått navnet Human Chatbot Interaction Design.
– Det er et stort prosjekt med mange samarbeidspartnere, blant annet Skatteetaten og ung.no, en rådgivningstjenesten for ungdom, forklarer han og fortsetter:
– Prosjektet er nettopp startet. Vi fikk den gode nyheten like over jul, og nå har vi så vidt begynt å komme i gang.
I tillegg har CAIR fått et brukerstyrt innovasjonsarena-prosjekt, et såkalt BIA-prosjekt, som har fått navnet Chatbots for Loyalty.
– Det er et program der vi kan jobbe sammen med naeringslivet. Det er til sammen 45 millioner kroner i det budsjettet, og der er CAIR med som forsker på kunstig intelligens, sier Granmo, og legger til at også dette prosjektet dreier seg om chatbots, men her med formål å automatisere kundesupport.
Ifølge Granmo inngår også SINTEF i dette prosjektet sammen med Fjordkraft, boost. ai og Granmos eget selskap Anzyz, som han er teknisk direktør i, nettstudieleverandøren NKI og utdanningsselskapet Differ.
I prosjektet er det saerlig kundeservice og utdanning det skal tas tak i. Når det gjelder kundehjelp, betyr det at det er en kunstig intelligens som svarer deg når du skriver en melding. I forbindelse med utdanning, kan det brukes i fjernundervisning.
– Vanligvis må man ha mennesker som sitter og chatter tilbake, men da kan disse byttes ut, forklarer han.
Markerer 1 år
Til sammen er det altså 60 millioner kroner som kommer inn til disse prosjektene.
– Det betyr at en kan sette i gang enda mer forskningsaktivitet og komme enda lenger, sier Granmo, som også i disse dager sammen med sine kolleger forbereder ettårsmarkeringen for senteret, som åpnet 2. mars i fjor. Markeringen skal foregå torsdag 22. mars med ulike programposter.
– Da ønsker vi å vise fram det vi har fått til i løpet av et år, og inviterer for å vise fram forskningsresultatene våre. Det er blant annet nyvinninger innenfor medisin, forteller han og fortsetter:
– Vi har en kunstig intelligens som har vaert i utvikling over et års tid. Den leser pasientjournalen for legen og kartlegger faren for allergi før operasjon. Der er vi blant de aller første som har utprøving av kunstig intelligens i daglig bruk på sykehus i Norge.
Granmo forteller videre at de har hatt prosjektet gående i tre måneder, og at 30 leger og sykepleiere har brukt det på alle pasienter som skulle til operasjon på sykehuset.
– Resultatene fra prosjektet foreligger snart i en artikkel, sier professoren.
Moral
Noe mange er opptatt av, er hva som skjer med etikk og moral når kunstig intelligens tar over. Dette skal de også snakke om den 22. mars.
– Et foredraget omhandler hvordan vi skal gi kunstig intelligens moral. Det er veldig viktig når kunstig intelligens skal ta flere og flere valg for oss. Da må de ha en moralsk bevissthet, slik at de ikke gjør noe som er galt. Det er veldig utfordrende. Vi skal prøve å løse det ved at kunstig intelligens skal laere det av erfaring. Det er forskning, og vi skal sprenge grenser. Vi prøver å komme enda lenger enn det som er mulig i dag, sier han, og nevner at utviklingen av kunstig intelligens som kan laere selv, er kommet veldig langt.
AI-sirkel
Foredragene den 22. mars blir populaervitenskapelige og dermed lett tilgjengelig for et bredt publikum. For å delta må man imidlertid ha fått en invitasjon. – Etter foredragene har vi også invitert en AI-sirkel. Der kommer det mange spennende gjester som skal holde innlegg, sier Granmo.
En AI-sirkel er en møteplass for prosjektutvikling innen kunstig intelligens med medlemmer fra ulike sektorer som helse, forsvar, finans, utdanning og forsikring.
Granmo nevner at Norsk romsenter deltar med kunstig intelligens innen satellittsystemer. Deltar gjør også teknisk sjef i IBM, representanter fra Microsoft, SINTEF og politiet.
– Politiet har også spennende visjoner med bruk av kunstig intelligens, røper Granmo som selv skal holde foredraget «Tilbake til bits – hvordan en gjenglemt idé fra 1950-tallet kan åpne helt nye veier for kunstig intelligens» denne dagen.