Handler om tilgjengelighet

Jeg leser i

avisen at man planlegger å gjøre det vanskeligere å kjøre bil i Grimstad sentrum. Det er fascinerende hvordan noen folk tenker. Man ønsker flere folk til sentrum og så glemmer man hvordan de fleste av oss kommer seg dit. Hvem er det som sykler til by’n for å handle? Det er ikke mange.

Jeg lever ut

fra teorien om at på seg selv kjenner man andre. Og jeg må erkjenne at de siste årene har det blitt mindre og mindre handel på meg i Grimstad sentrum. Selv om jeg har gode intensjoner og ønsker å støtte opp om byen, krever det stadig mer velvilje og idealisme. Jeg tror at mye av dette handler om tilgjengelighet. I de senere år er det gjort grep hvor jeg som bilist har blitt stadig mindre velkommen. 30 sone, faerre parkeringsplasser og enveiskjørte gater.

Parkeringshuset er et

godt tiltak som var ment å demme opp for dette, men her har man håndtert tilbudet så klønete at mange bevisst holder seg unna på grunn av dårlig erfaring. Bare navnet Arresten skaper dårlige vibber. Og så parkerer man gratis like ved.

Tar man turen

til byen har man ofte et aerend. Er man først kommet er muligheten stor for at man slenger innom en butikk eller to. Og plutselig er man i kjøpsmodus. Da er det kjedelig å stå i prøverommet og se at tiden løper ut på parkeringen. Det er en effektiv stopper for videre handel.

Nei, skap lett

tilgjengelige parkeringsplasser, la det bli rom for handel og vis at også bilistene er velkommen. Hvis ikke vil byen sakte men sikkert dø ut, og det vil bli umulig å reversere. Alternativet til å handle i Grimstad er godt. Det er 25 minutter unna. I en varm bil med musikk rundt ørene, og vips så er man på Sørlandsenteret. Her er bilistene svaert velkommen.