Påskesnø og klima i fremtiden
«Hvis de naermeste årene gir oss kaldere klima og god påskesnø, er det grunn til å tro at våre etterkommere vil oppleve vanskeligere tilgjengelig påskesnø etter år 2071», skriver Arne Kristian Skiftenes.
Lesernes mening: Etter påskerefleksjon. Kommentar til NVEs snøforskning, som NTB kaller «fakta om klima».
Forskere i NVE (Norges vassdragsog energidirektorat) har simulert effekten av ulike anslag for klimagasser fremover mot år 2100 og har konkludert med at vi må høyere til fjells for å finne påskesnø etter år 2071. Det er vel et fåtall av oss nålevende som får sjanse til å verifisere om den spådommen slår til, så sånn sett har det vel liten interesse å få sånne rapporter. Som det heter i rapporten; Vi må 200–400 meter høyere for å finne snø, bortsett fra i Troms /Finnmark hvor det holder å kravle 200 meter høyere. Imponerende hva matematiske regnemodeller får til å predike.
Det som er interessant er hva som skjer fra i dag frem til år 2071, når snødybden skal avta. Vi er på vei inn i en 50 års periode med mindre varme fra solen, grunnet solens solflekkaktivitet. Det kan bli kjøligere for oss, og det kan gi oss viktige svar om global oppvarming. Det er professor emeritus Jan Erik Solheim som har skrevet om solflekkfenomenet i Aftenposten Vitenskap nr. 3 i år. Så sånn sett har NVE forskerne gjort lurt i, kanskje bevisst, når de har tatt tak i perioden etter den naert forestående 50-årsperioden. Solflekkaktiviteten påvirker i stor grad energien fra solen, som påvirker oppvarming av atmosfaeren vår. Solflekkaktiviteten varierer med faste sykluser, og den innevaerende solflekksyklusen hadde et maksimum i 2014. Nå er vi på full fart mot minimum, et såkalt «grand minimum» som vil vare fra rundt 2020 til 2070.
Det som er saerlig interessant, er at de kommende tiår vil vise om det er solen eller CO2 som dominerer temperaturutviklingen. Solforsker og seniorrådgiver ved Norsk Romforskning Pål Brekke sier: «Tidligere økte både utslippene og solaktiviteten. Dermed var det vanskelig å skille de to effektene. Nå som de ser ut til å gå i hver sin retning, gjør altså naturen selv et meget interessant eksperiment».
De kommende tiår vil altså vise om det er solen eller CO2–utslipp som dominerer temperaturutviklingen. Det vil forhåpentligvis mange av oss oppleve og erfare. Hvis de naermeste årene gir oss kaldere klima og god påskesnø, er det grunn til å tro at våre etterkommere vil oppleve vanskeligere tilgjengelig påskesnø etter år 2071.